Spre regjeringskontorene
Et helt kvartal hvor nesten alle styrerne i landet er samlet, hva kunne vel være mer fristende for folk som ikke vil oss vel.
Det er eiendommelig: I ukevis er budskapet hamret inn: Det må skapes et nytt,samlet, regjeringskvartal. 5700 mennesker skal samles her, fra statsråder til yngste assistent. Ved å være samlet, antas de å kunne beskyttes bedre. Og så kommer de jo nær hverandre, kanskje bare en korridor borte, eller en liten plass å svinse over. Og så selvfølgelig; den store makt, avspeilet i de store bygg. Vår ære og vår makt; her ligger den!
Men man kunne jo tenke omvendt om alt sammen.
Skapes en festning
Først sikkerheten: Mange med død som hensikt vil antagelig kunne holdes vekk fra den festning som her skapes. Men det blir å beskytte seg mot den forrige krigen, i dette tilfelle den man tapte 22. juli. Det farlige neste gang, vil neppe komme nedenfra, men ovenfra. Vi lever i dronenes verden. Styrt fra et kontor i USA søker de seg frem mot særlig egnede drapsmål. Det er åpenbart at et slikt herlig drapsvåpen vil få spredning. Det blir lekkasjer, om ikke billigsalg på droner, så illegalt salg. Og så i Norge, et helt kvartal hvor nesten alle styrerne i landet er samlet, hva kunne vel være mer fristende for folk som ikke vil oss vel.Mitt neste spørsmål fra "omvendtland" blir dette: Er det riktig at vi – eller landet – symboliseres på denne måten? Det har ikke vært palassene som har stått sentralt i oppbyggingen av Norge. Landet er grodd frem ved småfolks innsats. Til overmål: Det var gammel norsk landsens skikk å skjule at man eventuelt var blitt litt velstående. Solidaritet ble nøkkelord i arbeiderbevegelsen. Velferdsstaten har stått der som et udiskutabelt gode.
Ett departement i hver bydel
Men hvis dette er idealene, må de jo avspeiles i statens bygg! I stedet for å samle det hele i en ødeleggende byggmasse i sentrum av Oslo, bør vi etter beste evne spre det hele. Ett departement til hver av de større bydeler! Det ble et fint symbol på norske verdier.
Kanskje man kunne få overta noen leiegårder, og skaffe beboerne andre og bedre boliger. Kanskje en statsråd og hans nærmeste stab i loftsetasjen, og så mer vanlige kontorer lenger ned. Departementsskilt ved inngangen, og en politimann ved døren.
Men de må jo være sammen, treffe hverandre uavlatelig!
Må de?
Hyggelig selvfølgelig. Men de har jo telefon og e-post. Og Høyblokken blir vel stående. Og de kan ta trikk eller buss ned dit for de helt nødvendige møter. Statsråden får nok beholde bilen, skjønt han ville ha godt av å anvende offentlig transport, han også. Vanlige folk ville også hatt godt av å møte ham på bussen, se ham, snakke med ham. Jeg møtte Einar Gerhardsen på påsketoget en gang i urtiden. Føltes bra.
Behøver ikke vise seg frem
Men hva ville vel gjester fra utlandet tenke? Fattigslige Norge, ikke engang et palass å by på?
Men det kunne jo også tenkes at de tenkte; rike, trygge Norge. Kanskje det er derfor de har fått det til, nettopp ved at de ikke behøver å vise seg frem, vise hvor store og mektige styrerne er, men tvert om hvor alminnelige de er, og hvordan landet ønsker at de skal fortsette å være. Nettopp dette; alminnelige mennesker, satt til å jobbe for Norge.
Les også:
