Debatt

Vi må verne om og kjempe for friheten hele tiden | Nora Savosnick

  • Nora Savosnick
    Nora Savosnick
    fotograf

Vi har alle et ansvar, både kollektivt og individuelt, for å forsvare inkluderende verdier og grunnleggende respekt for menneskeliv, skriver Nora Savosnick (bildet). Hennes oldefar, Ernst Savosnick (bildet), ble deportert til Auschwitz og drept.

Ellers kan vi miste den igjen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Farligere enn ekstremisme er likegyldighet. Vi har alle et ansvar, både kollektivt og individuelt, for å forsvare inkluderende verdier og grunnleggende respekt for menneskeliv, skriver Nora Savosnick (bildet). Foto: Privat

I dag, 8. mai, taler jeg i Falstadskogen i anledning frigjøringsdagen.

Min oldefar, Ernst Savosnick, kom til Norge på slutten av 1800-tallet etter at familien hadde flyktet fra Russland på grunn av pogromene.

Ernst Savosnick. Foto: Stein Helmer Bjørnbekk

I januar 1942 ble han tatt av nazistene, både som jøde og som gissel for sønnen, som var motstandsmann. Han ble sendt til Falstad, hvor han ble torturert før han ble deportert til Auschwitz og drept.

Hans søsters mann, Hermann Schidorsky, ble henrettet på Falstad.

Syndebukker

I år opplever verden en forandring.

Det koronainfiserte samfunnet kan oppleves ekstremt, isolerende og skummelt. I slike tider leter mange etter syndebukker. Mens karantenen gir oss ekstra tid, øker også muligheten for å konsumere feilinformasjon og propaganda.

Når man ved bruk av propaganda og utestenging fremstiller enkelte grupper mennesker som uverdige, blir det lettere å behandle dem dårligere. Noe som kan resultere i ekstreme handlinger, slik som dem som ble gjort her jeg står nå, for 75 år siden.

På Falstad fikk alle fangene håret barbert, men jødene, som skulle fremstilles som mindreverdige, måtte beholde skjegget.

De skulle både se og føle seg annerledes. De fikk heller ikke dele sovesal med de andre fangene, men var i stedet stuet opp på loftet.

Jeg lurer på hvordan min oldefar opplevde dette.

Oppgjør med løgner

Under andre verdenskrig var det unge nordmenn som valgte å jobbe mot samtidens voldelige ekstremisme. Finnes det nok av denne typen til å motstå at en slik krise kan utarte seg igjen?

Jødene ble syndebukk i mellomkrigstiden. Hvilken gruppe står nå i fare for å bli utpekt i den globale krisen vi står overfor?

Det er viktig å ta et oppgjør med dagens urettferdige løgner, for de kan bli morgendagens sannheter.

Overlevendes vitnesbyrd

Min morfar, Robert Savosnick, var én av 34 norske jøder som overlevde holocaust.

Han pleide å si: «I et demokrati ligger menneskets skjebne i egne hender; i et totalitært samfunn ligger den hos makthaver.»

Av alle bildene som er tatt i Auschwitz, er det kun fire som ikke ble tatt av nazistene. Ved å bruke disse bildene forteller vi fortsatt deler av historien gjennom nazistenes øyne.

For ikke å miste perspektiv på hva som faktisk skjedde, er det derfor viktig å formidle overlevendes vitnesbyrd.

Vi har alle et ansvar

Til tross for at det fortsatt finnes antisemittisme i Norge, er jeg takknemlig for å kunne stå her som norsk jøde og snakke uten å være redd. Nå som jeg er blitt eldre, er jeg mer oppmerksom på historien og hvordan den har påvirket meg.

Etter hvert som ekstremismen har grodd, har jeg vært vitne til en drastisk opptrapping av sikkerheten knyttet til Det mosaiske trossamfunn.

Dette vitner om en utvikling som ikke bare angår jødene, men hele samfunnet.

Farligere enn ekstremisme er likegyldighet. Vi har alle et ansvar, både kollektivt og individuelt, for å forsvare inkluderende verdier og grunnleggende respekt for menneskeliv.

«Friheten vinnes ikke bare én gang» het den første utstillingen på Jødisk Museum i Oslo.

Det betyr at vi må verne om og kjempe for friheten hele tiden.

Ellers kan vi miste den igjen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Frigjøringsjubileet
  2. Auschwitz
  3. Andre verdenskrig
  4. Nazisme
  5. Jødehat
  6. Propaganda

Frigjøringsjubileet

  1. VERDEN

    1945-seierherrenes verdensorden vakler. Her er enda et angrep akkurat gjennomført.

  2. NORGE

    Dette gjorde dødsleiren med min bestemor

  3. KOMMENTAR

    Det dukket opp en dagbok på loftet: «Følelsene tar fullstendig makten fra en»

  4. A-MAGASINET

    Krigen var nesten over – så ble han hentet inn til et avhør han aldri kom over

  5. KULTUR

    50 år etter frigjøringen begynte Irene Levins mor omsider å snakke om 32 døde familiemedlemmer

  6. KOMMENTAR

    I en gate på Torshov viste fredens stygge ansikt seg