Debatt

Kort sagt, torsdag 30. juli

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Norsk urskog. Boris Johnsen og britisk politikk. Alternativ behandling av barn. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Slukk vardene – sjekk fakta

I innlegget «Sett fyr på våre varder!» 6. juli hevder forfatterne Hammer og Nygårdshaug at «norsk natur (...) ødelegges i et tempo vi aldri har sett», og at kun 2,4 prosent av norsk skog er gammel. Begge deler er feil.

Her er det tendenser til sjangerblanding mellom fiksjon og skjønnlitteratur. Vi har fått mye mer gammel skog, og det blir stadig mer skog. Tapet av natur de siste årene er i langt mindre tempo enn tidligere.

Vi er bekymret for natur, miljø og klima. Derfor gjør vi i Norge mye som koster på kort sikt for å berge klimaet på lang sikt. Forfatterne skal ha honnør for å å ta opp saken, men er overdrivelse rett medisin? Jeg er uenig, rekylen blir lett sterkere enn øyeåpningen.

2,4 prosent gammelskog er feil, selv om det står på Wikipedia. Landsskogtakseringen fra 2018 viser at tallet med denne definisjonen er ca. 60 prosent høyere. 160 år er heller ikke en entydig definisjon. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) bruker en annen definisjon. Da blir tallet 375 prosent høyere.

Arealet med gammel granskog er doblet, gammel lauvskog ble tredoblet fra 1996 til 2016. Det lave gammeltallet skyldes ikke nedhugging av gammel skog, men planting av ny. Norsk skog er nær tre ganger større enn den var for 100 år siden, målt i stående kubikkmasse.

Mellom 1988 og 2018 ble inngrepsfrie områder i snitt redusert med ca. 432 kvadratkilometer pr. år. Reduksjonen pr. år er blitt mye mindre, ifølge Miljødirektoratet. Mellom 2013-2018 var utviklingen 75 prosent lavere. I seg selv et utfordrende tall, men sammenliknet med snittet fra 1988-2018 har aldri før i perioden så lite norsk natur forsvunnet.

Klima og miljø er de viktigste utfordringene i vår tid. Kanskje en bør vente med fyrstikkene. Det mangler ikke ved. Hvert år legger den norske skogen på seg. Men start ikke brann med feil fakta. Kanskje er det bedre for klima og miljø å hugge litt mer skog i Norge.

Tom-Christer Nilsen, stortingsrepresentant for Høyre


Boris Johnsons byggverk

Martin Sandbu polemiserer i Aftenposten 26. juli hardt mot Boris Johnson og Storbritannia, men er det virkelig så «lett å se» at landet er et «byggverk i forfall»? Har Johnson en «farlig holdning til politikk og demokratisk styring»?

Enkelte ganger blir ting synligere mot en klar bakgrunn. Tenk Brexit. Johnson var journalist i konservative Daily Telegraph, ledet Vote Leave og vant partiledervalget med «Get Brexit Done!».

I valgkretsene rundt Sandbus Oxford støttet over 80 prosent Remain, og knapt noen publikasjon brenner mer for EU enn hans Financial Times. At Johnson er en «komplisert» mann, er åpenbart. Men valget i desember handlet overordnet om Brexit.

Igjen instruerte velgere sine representanter om hva de ville ha. Labour leverte sitt dårligste valg siden 1935, Johnsons parti sitt beste siden 1987. Taperne sluttet eller mistet jobben. En «politisk smørje»? Jeg vil heller hevde at valget var høyst avklarende.

Ja, britene, våre nære venner og naboer, er hardt rammet av covid-19 og har gjort feil underveis. Landet stengte ned 15 dager etter tredje registrerte dødsfall, mot for eksempel Frankrikes og Italias 14 dager. Financial Times skrev på lederplass at krisen fremtvinger «komplekse avveiinger», der politikere må lytte til eksperter og ta krevende valg – nettopp det regjeringen til Johnson har gjort.

Senest ved å gjeninnføre karantene for innreise fra Spania. Ved å tilby nesten tre
millioner innbyggere i Hong Kong et nytt hjem. Ved å presse fagforeningene til å akseptere skolestart. «Forvaltningen forfaller», sier Sandbu og kritiserer Dominic Cummings – hvis oppgave nettopp er å utbedre denne. «Form fremfor innhold»?

Oxford Union-instruktøren tipset Sandbu om at «poenget er ikke å ha rett, men å få motstanderen din til å virke svak». Mon det.

Lars Titland, Lugano, Sveits


Barn fortjener bedre

Aftenposten skal ha ros for å 24. juli rette søkelyset mot villnisset av alternative behandlingstilbud som markedsføres overfor usikre og ofte fortvilte spedbarnsforeldre. Disse barna burde få den hjelpen de trenger av autorisert helsepersonell som kommunene er lovpålagt å ha. Fysioterapeuter er blant dem.

Vi mener at alle kommuner bør ha en helsetjeneste som omfatter særlig kompetanse i barnefysioterapi, og at kapasiteten i tjenesten må være så bra at foreldre ikke må vente urimelig lenge på å få barnet undersøkt og fulgt opp.

Det er ikke nødvendig med henvisning for å ta med barnet til en fysioterapeut. Tjenesten er gratis for barn og unge under 16 år dersom man går til en fysioterapeut med kommunal driftsavtale, eller en fysioterapeut som er ansatt i kommunen.

Det er stor interesse for barne- og ungdomshelse blant fysioterapeuter i Norge, og barne- og ungdomsfysioterapi utgjør en av Norsk Fysioterapeutforbunds største faggrupper. Forbundet har en egen kursrekke for dem som ønsker fordypning i barne- og ungdomsfysioterapi, og en egen spesialistgodkjenning i fagfeltet.
Barn fortjener bedre enn dyre rundturer i det alternative villnisset, med tvilsomme resultater. I dag mangler det rundt 500 fysioterapeutårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Om de ble utlyst, står godt kvalifiserte søkere klare.

Gerty Lund, forbundsleder, Norsk Fysioterapeutforbund


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august