Debatt

Utilregnelighet uten viten | Pål Grøndahl og Bernt Gran

  • Pål Grøndahl
    Ph.d., psykologspesialist
  • Bernt Gran
    Historiker og jurist

Fra rettssaken mot Philip Manshaus: Artikkelforfatteren etterlyser norske professorater i rettspsykiatri og rettspsykologi. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix

Norsk utilregnelighet er blitt utredet kontinuerlig i over 200 år. Men det er
grufull kriminalitet som endrer loven. Hva med å diskutere først?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det upresise begrepet «Lex Breivik» viser til de juridiske innstrammingene som kom etter massedrapene i 2011. Dette viste seg nå sist, etter moskéskytingen i Bærum, der Philip Manshaus fikk en strengere forvaringsstraff enn Anders B. Breivik – nettopp på grunn av Breivik.

Dommen mot Manshaus var forutsigbar. I kjølvannet av sjokkerende og ekstrem kriminalitet er svaret alltid det samme: krav om handling, som igjen gir strengere straffer. Et annet forutsigbart moment var at Manshaus ga nytt liv til utilregnelighetsdebatten.

Politisk vegring

Den internasjonale rettshistorien viser at det er nettopp ekstreme saker som 22. juli-saken, som fører til at utilregnelighetsjusen endrer seg. Den politiske og faglige viljen til å gjøre noe uten å ha en spektakulær kriminalsak som bakteppe har vært minimal.

Politikere vegrer seg mot å ta skikkelig tak i et av strafferettens mer komplekse
områder. Et saktearbeidende utvalg er som regel svaret, og rapporten passer som oftest godt i en skuff i dypt inne i departementet.

Siden jobben med en ny straffelov startet i 1814, har et tosifret antall utvalg i det stille jobbet med hva man skal gjøre med den «sinnssyke lovovertreder». I praksis har lite skjedd. Det skyldes i stor grad både politisk og faglig apati. Men massedrap, terror og attentater skjer plutselig, og gjerningsmannens psyke blir da ofte et tema. Da må det handling til. Men lovgivning gjort i affekt, er sjelden bra.

Faglig forankret debatt

«Great cases makes bad law» er et treffende juridisk postulat fra USA. Ekstreme saker som får bred oppmerksomhet, er sjelden godt grunnlag for nye lover. Norge har ingen professorater i rettspsykiatri eller rettspsykologi, og universitetene svikter fagfeltet. Gode fagmiljøer kan sikre enhetlig bedømmelse og samtidig bedre kvalitetssikringen.

Slik legger man også grunnlaget for en debatt basert på vitenskap og faglighet fremfor tradisjoner, synsing og spekulasjoner. Samfunnet endrer seg, og måten vi ser på utilregnelighet, er avhengig av tidsånden, psykiske lidelser, skyldevne, straffansvar og en humanistisk strafferettspleie.

Vi trenger fagmiljøer som kan fange opp slike endringer og sette premisser for en debatt som ikke utelukkende er styrt av en akutt hendelse.

Hvordan kan straffeloven best være formulert for å treffe utilregnelighetens vesen? Hvem skal ta den faktiske avgjørelsen om utilregnelighet er til stede? Og hvordan skal utilregnelige lovbrytere tas hånd om?

Bedre å være i forkant

Akademisk er de norske rettspsykiatriske fagmiljøene spredt og har knapt noen base i universitetssystemet. Og det er her diskusjonen og utviklingen av norsk rettspsykiatri burde startet – innenfor et vitenskapelig, forskningsbasert universitetsmiljø.

For å sikre legitimitet og vitenskapelighet burde et minstekrav være et eller flere professorater knyttet til et fast fagmiljø ved en vitenskapelig institusjon.

Vi vil oppleve nye tilfeller av terror og drap. Også i Norge. Da er det bedre å være i forkant, slik at «good law» kan håndtere «great cases».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Rettspsykiatri
  2. Kriminalpolitikk
  3. Psykologi
  4. Angrepet på al-Noor-moskeen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Nok en gang blir spørsmålet om en høyreekstrem terrorist er for syk til å stå til ansvar

  2. KOMMENTAR

    Dommen ble som ventet. Det kunne ikke bli noe annet enn 21 års forvaring for Philip Manshaus.

  3. DEBATT

    Også en ekstremist kan være utilregnelig

  4. DEBATT

    Også personer som ikke er psykotiske, kan begå bestialske drap

  5. NORGE

    Philip Manshaus dømt til 21 års forvaring

  6. DEBATT

    Hvem tør snakke om terror og psyke etter 22. juli?