Debatt

Kort sagt, onsdag 8. januar

  • Debattredaksjonen

Bompengekutt og kollektivsatsing. Piller og selvmord. Antisemittisme og antisionisme. Forsvaret og demokrati. Habilitet i NAV-granskningen. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bompengekutt og kollektivsatsinga - medisin eller magi?

Aftenpostens Andreas Slettholm er glad for at eg ikkje er fastlege for storbyområda. Regjeringa tilbyr nemleg byane pengar både til bompengekutt og til kollektivsatsing, og Slettholm meiner at dette er ein dårleg resept: «Samferdselspolitisk magi», kallar han det. Eg kaller det ein enklare kvardag for folk flest.

Det er ingen magi i dette – men svært mykje pengar frå staten si side. No opnar bompengeavtalen for endå fleire statlege pengar til byane: til store og viktige kollektivtiltak, til reduserte bompengar og til reduserte billettprisar på kollektivtransport. Eg vil seie dette er ei gåvepakke til byane.

Mange kan velje bort bilen, når det finst gode alternativ, ikkje minst i form av betre kollektivtilbod. Statlege pengar til kollektivtiltak vil difor bidra til å redusere biltrafikken. Men mange som bur i storbyområda vil uansett vere avhengige av å bruke bil for å få kvardagen til å gå opp. Reduserte bompengar vil lette dei økonomiske byrdene for mange. Bompengar har som kjent ingen sosial profil.

Vi skal redusere utsleppa og sikre at folk i byane har eit transportsystem som fungerer. Samstundes, og utan magi. Det er trist når nokre politikarar stiller opp heilage kyr i vegen for tiltak som vil hjelpe oss å nå felles mål. Vi må forstå og respektere at ikkje alle kan velje bort bilen, sjølv om alternativa stadig blir betre.

Jon Georg Dale, samferdselsminister (Frp)


Livet er ikke for nybegynnere

Det mennesket som ikke har hatt tanker om å ta sitt eget liv, håper jeg ennå ikke er født. Jens Bjørneboe skrev: «Hva skal et menneske gjøre som ikke bare føler sin egen smerte, men også andres? Den som i dag vandrer rundt med gode nerver, han lider ikke bare av sløvet forstand, men av det som verre er: Av sløvet hjerte.»

Det skrives at de fleste mennesker som tar sitt liv, ikke er i behandling i psykiatrien og helsevesenet. Det kan ikke være riktig. En rapport fra Sverige viser at 77 prosent av kvinnene som tok livet sitt i 2007 hadde brukt psykiatriske medikamenter året innen de tok livet sitt, og Dagens Nyheter skrev at av 1600 personer som tok livet sitt i 2013, hadde omtrent halvparten hatt kontakt med «sjukvården» i løpet av den siste måneden de levde.

Nå har det vært en mangedobling med bruk av psykiatriske medikamenter uten at dette har redusert selvmordsrisikoen. Min påstand er at pillepsykiatrien kan være årsaken til mange av selvmordene, fordi piller ikke erstatter nærhet, omsorg og medmenneskelighet. Samfunnet trenger flere bestemødre, og livet er ikke for nybegynnere.

Lars Olle Engaas, pensjonert journalist


Israels okkupasjon er lovlig

Olav Vadstein prøver å belære meg om antisemittisme og antisionisme i Aftenposten 3. januar. Det bør han avstå fra, særlig med usakligheter. Han skriver at jeg er «del av et antidemokratisk spill med mål at kritikk av Israel er antisemittisme». Hvor har han det fra? Helt meningsløst!

Jeg har derimot blant annet sagt at Irans trussel om å utslette Israel er antisemittisme. Saklig kritikk av Israel er legalt, men den dobbeltstandard som brukes mot Israel er både antisemittisk og antisionistisk. To sider av samme sak. Overskriften hans er feil.

Vadstein skriver også: «Sionismen brukes til å forsvare okkupasjon og etablering av bosetninger.» Det er feil. Vet han ikke bedre? Nei, okkupasjon og bosettinger i dette tilfellet forsvares som legale rettigheter, ikke på grunn av sionisme. Har ikke Vadstein hørt om Oslo-avtalen eller om krigens regler for lovlig okkupasjon?

Reidar Holtet, sivilingeniør


Forsvaret er en del av demokratiet

I svaret til oss 6. januar klargjør Ivar Fahsing og Gisle Kvanvig sitt premiss i diskusjonen om forholdet mellom politiet og Forsvaret. Det er at Forsvaret ikke er en del av det norske demokratiet. Bare slik kan de trekke den slutning at det av hensyn til demokratiet var riktig at de militære helikoptrene ble stående på bakken med rotorene i gang 22. juli 2011, fordi de ikke fikk en eksplisitt ordre om å ta av i retning Utøya fra noen som er en del av demokratiet!

Dette er et krumspring som ikke ender på bena, rett og slett fordi premisset må være at Forsvaret er en del av vårt demokrati og våre normale demokratiske prosesser, like mye som politiet og andre deler av statsapparatet er det. Vi kan altså berolige leserne med at vi ikke heier på militærdiktaturet – like lite som vi antar at våre gode forskerkolleger Fahsing og Kvanvig heier på politistaten – når vi minner om at også Forsvaret har en lovhjemlet selvstendig initiativplikt i kriser som kan dreie seg som forsvar av landet. Det vi, og forhåpentlig mange med oss, heier på, er en effektiv nasjonal beredskap som beskytter både demokratiet og dem som demokratiet er til for.

Erlend Magnus Sogn-Skeie, hovedlærer, stabsskolen, Forsvarets høyskole, og Kjell Inge Bjerga Kjell Inge Bjerga, direktør, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høyskole

Habilitet og juristenes engasjement

Ett av grunnidealene for jurister er kritisk tenkning, i seg selv en forutsetning for rettssikkerhet. NAV-saken viser at vi er lenger unna idealet enn noen trodde, og det engasjerer. Professor Høgberg har utredet spørsmålet om granskningsutvalgets leder Arnesens og utvalgsmedlem Skoghøys habilitet. Lovavdelingen er enig med Høgberg i at disse er inhabile til å granske forhold knyttet til to høyesterettsdommer, men konkluderer med at de kan beholde oppnevnelsene. Lovavdelingen skriver at terskelen for inhabilitet generelt må ligge høyt fordi det ellers kan bli vanskelig å finne habile personer. (I denne saken finnes flere kompetente personer.)

Utvalgslederen og ett av medlemmene er altså delvis inhabile, uten at det får betydning. Det er mulig å komme til et slikt resultat ved teknisk regeltolkning, men er konklusjonen klok? Habilitetsreglene skal sikre tilliten til at maktutøvere er så uavhengige at evnen til uhildede og kritiske vurderinger er udiskutabel, og at allmennheten oppfatter situasjonen å være nettopp slik.

Habilitetsreglene knytter seg dermed til ett av jusens grunnidealer. Fanen må holdes høyt i NAV-granskingen. Den er viktig, og tilliten til en stor yrkesgruppe bør gjenopprettes. Høgberg spør i Aftenposten 5. januar hvordan NAV-saksbehandlere skal nå frem med kritiske spørsmål om forvaltningspraksis, når ikke juridiske professorer når frem med innspill. I hvert fall fire professorer har i Aftenposten uttalt at granskerne er inhabile.

Habilitetsvurderinger kan ikke være like i alle saker. I en omfattende sak om grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, bør terskelen for inhabilitet hos granskerne ligge lavere enn ellers. Å holde seg med granskere som er delvis inhabile, om så bare for en liten del, kan bli en skygge over utvalgets resultat: Oppfylte juristene denne gangen idealet om kritisk tenkning når de så på seg selv – i realitetsspørsmålet (granskningen) og i habilitetsspørsmålet?

Cathrine Hambro, partner, Wahl-Larsen Advokatfirma

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kollektivtransport
  3. Bompenger
  4. Jon Georg Dale
  5. Andreas Slettholm
  6. Debatt
  7. Selvmord

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august