Debatt

Regjeringens makt må begrenses | Audun Lysbakken

  • Audun Lysbakken
    Audun Lysbakken
    Leder, SV

Også i krisetid må målet være mest mulig normal lovbehandling, åpenhet og meningsbrytning, skriver Audun Lysbakken. Her holder barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), helseminister Bent Høie (H), statsminister Erna Solberg (H) og kulturminister Abid Q. Raja (V) pressekonferanse. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Stengingen av Norge har grepet dypt inn i folks rettigheter. Hvis slike vedtak må gjøres på nytt, kan regjeringen ikke få bestemme alene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I midten av mars innførte Norge de mest inngripende tiltakene i fredstid.

Med smittevernloven i hånd ble innbyggernes lovfestede rettigheter satt til side. Det handler blant annet om retten til å bevege seg fritt, retten til skolegang, retten til å forsamle seg og retten til personvern.

Det er nødvendig at en regjering kan gjøre alt dette. Og de må kunne handle raskt for å beskytte befolkningen mot smitte.

Samtidig har koronakrisen vist at de svært vide fullmaktene regjeringen har etter smittevernloven, ikke er tilpasset langvarige kriser.

Les også

Sentrale rapporter holdes hemmelig av regjeringen. Valget stemples som uholdbart og grunnlovsstridig.

Bør begrense fullmakter

Det ble en stor debatt rundt koronaloven, mens det har vært lite debatt om de vide fullmaktene regjeringen har gjennom smittevernloven. Det er disse som ble brukt i de mest omfattende og inngripende tiltakene, som stenging av skoler og næringer, hytteforbud og innføring av smitteapp.

Ingen av tiltakene krevde et avklart flertall blant de folkevalgte på Stortinget.

Også i krisetid må målet være mest mulig normal lovbehandling, åpenhet og meningsbrytning.

Da bør regjeringens fullmakter kraftig begrenses. Det kan gjøres uten å redusere handlekraften, og det bør gjøres nå.

Stortingsbehandling

Hvis det blir behov for å stenge ned deler av samfunnet igjen, kan tiltakene bli mer omstridte. Da trenger tiltakene støtte fra et politisk flertall, og vi må ha mulighet for reell debatt og uenighet.

Regjeringens informasjonsmonopol og hemmelighold er en stadig mer alvorlig bekymring for både presse og opposisjon.

En begrensning av fullmaktene kan sikre mer åpenhet.

Les også

Koronakrisen setter pressefriheten under press | Arne Jensen

Vi foreslår at regjeringen fortsatt skal ha fullmakter til å iverksette tiltak umiddelbart, men at disse så må sendes til Stortinget for behandling. Da sikrer vi evnen til å handle raskt, samtidig som de folkevalgte får anledning til å etterprøve og eventuelt overprøve tiltakene.

Skal Stortinget da være i stand til å gjøre gode vurderinger, må også det faglige grunnlaget for tiltakene være offentlig og lett tilgjengelig for alle.

Det vil heve kvaliteten på debatten og tiltakene og skape større tillit og oppslutning om dem.

Bred demokratisk forankring

Dette er ikke en kritikk av regjeringen, men et forslag til hvordan vi kan bruke lærdommen fra de siste månedene til å forbedre lovverket regjeringen har forholdt seg til.

Vi kan også lære av våre naboland. De har involvert de folkevalgte i krisetiltakene i større grad enn det vi har gjort i Norge. I Sverige innførte nasjonalforsamlingen demokratisk kontroll over sin smittevernlov for over en måned siden. I Danmark har mindretallsregjeringen invitert de andre partiene inn for å diskutere hvordan landet skal åpnes igjen.

Også i Norge har forhandlingene om krisepakkene vist at vi kan finne bred demokratisk forankring av krisetiltak. Og i arbeidet med koronaloven sørget Stortinget for at det kom på plass en demokratisk sikkerhetsventil og en bredere politisk forankring av viktige og alvorlige beslutninger.

Det samme må gjelde i andre koronasaker.

Med vårt forslag inviterer vi de andre partiene til samarbeid om å sikre dette.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Demokrati
  4. Audun Lysbakken