Debatt

Hva var partene enige om i pensjonsreformen fra 2011? | Unni Bjelland

  • Unni Bjelland
    Seniorskattejurist (p)

Det er god grunn til å se nærmere på statsråd Anniken Hauglies (bildet) påstand om at løsningen for oss (1944–1953) som arbeider etter 67 år, var en ønsket og logisk konsekvens av organisasjonenes prioriteringer under forhandlingene i 2009, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon i 2018. Vidar Ruud / NTB scanpix

Det er nå på tide å endre samordningsreglene med virkning fra pensjonsreformen ble gjort gjeldende.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Noe av bakgrunnen for debatten om tap av tjenestepensjon for offentlig ansatte som har versert siden mitt innlegg 18. juni, er om Stoltenberg-regjeringen lojalt fulgte opp resultatet av tariffoppgjøret 4. juni 2009 som ble signert av partene, arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) og arbeidstagerorganisasjonene (LO stat, LO kommune, YS, Unio og Akademikerne).

Statsråd Anniken Hauglie (H) skriver 24. juni : «Systemet som ble videreført i offentlig sektor, gir klart høyere pensjon til dem som slutter tidlig enn til dem som står lenge jobb. Dette var ingen glipp eller en utilsiktet effekt, det var ønsket av partene.»

Det er god grunn til å se nærmere på statsrådens påstand om at løsningen for oss (1944–1953) som arbeider etter 67 år, var en ønsket og logisk konsekvens av organisasjonenes prioriteringer under forhandlingene i 2009. Se også mine svarinnlegg til Hauglie 30. juni og 12. juli.

Ikke forhandlet om

Departementet utarbeidet lovforslagene uten å samarbeide med organisasjonene. Organisasjonene tok sterkt avstand fra løsninger det ikke var forhandlet om. De foreslo i sitt høringssvar å innføre samme begrensning for samordningsfradraget som for bruttopensjonen. Departementet overkjørte imidlertid sin avtalepart fullstendig. Senterpartiet la 21. november 2018 frem Representantforslag 46 L med den samme løsningen, og alle organisasjonene ga sin fulle tilslutning.

En AFP-ordning ga i 1998 ansatte anledning til å slutte ved 62 år på gunstige vilkår. Ordningen ble videreført, men det ble ikke forhandlet om at gjennomslag på dette punktet måtte føre til aksept for et helt nytt prinsipp om tap av tjenestepensjon. Det er grunnleggende feil når statsråden skriver at organisasjonene prioriterte ned dem som jobber lenge. Og det er ikke logisk. Organisasjonenes oppgave under forhandlinger er å se til at de ansatte ikke lider urett når det offentlige strammer inn. Departementet fremmet en løsning det ikke var forhandlet om, til ugunst for sine egne offentlig ansatte.

Konsekvensen av samordningsreglene fra 2011 bryter med pensjonsreformens formål og prinsipper

Var det for å vise misnøye med forhandlingene og organisasjonene? Og var det meningen at de som intetanende arbeider for lenge, skal betale for en AFP som Stoltenberg så gjerne ville bli kvitt? Det er alvorlig å påføre offentlig ansatte en tilsiktet urett som nå Hauglie iherdig forsvarer. Det er kanskje langt flere som har arbeidet lenge enn det regjeringen kunne se for seg i 2009. Har de forregnet seg? Trodde de at tapene ikke skulle bli oppdaget? Eller vil de unnskylde seg med at de ikke så hvor urimelige konsekvensene ble? Det er tid for innrømmelser. Det er en urettmessig handling når staten fratar ansatte den allerede opptjente tjenestepensjonen som kunne vært hevet ved 67 år, bare fordi de arbeider etter dette tidspunktet.

Bryter med formålet

Hauglie ser på pensjonsreformen 2011 kun som en avtale med virkninger mellom avtalepartene. De sterkeste båndene er mellom det offentlige som arbeidsgiver og de ansatte. Dette er diskriminering av en gruppe (1944–1953) som gjennom år har bidratt med premie til SPK og med sin kompetanse for at politikerne skal få gjennomført sine satte mål i statlige og kommunale institusjoner.

I 2009 var partene enige om å videreføre AFP-ordningen. Det ble ikke forhandlet om de urettferdige samordningsreglene. Derfor heller ingen enighet. Det er nå på tide å endre samordningsreglene med virkning fra pensjonsreformen ble gjort gjeldende. Konsekvensen av samordningsreglene fra 2011 bryter med pensjonsreformens formål og prinsipper.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Pensjon
  2. Arbeidsliv
  3. Lønnsoppgjør

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvor ble det av min tjenestepensjon? Etter 17 år i skatteetaten får jeg kr 0.

  2. DEBATT

    Derfor er det ikke riktig som arbeidsministeren påstår

  3. DEBATT

    Hvor tjenestepensjonen ble av? Du får den pensjonen som er lovet.

  4. DEBATT

    Noen vil tape 1–2 millioner kroner i pensjon hvis de jobber frem til fylte 73 år

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  6. DEBATT

    Kritiserer arbeidsministeren for «urimelige» pensjonsregler: Tapet kan være over en million kroner