Barn lærer best gjennom lek | Ingunn Størksen og Mari Rege

Lekbasert læring skal gi barn et bedre og likere læringsgrunnlag ved skolestart, skriver Ingunn Størksen og Mari Rege.

Alle foreldre har fått god informasjon om prosjektet, og deltagelse i forskningen er frivillig.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mona-Lisa Angell ved Oslo Met stiller i et innlegg 13. august en rekke spørsmål knyttet til Agderprosjektet og våre resultater.

I Agderprosjektet har vi utviklet og testet ut et opplegg for femåringer i barnehagen, Lekbasert læring, med tanke på å gi barn et bedre og likere læringsgrunnlag ved skolestart.

Opplegget tar utgangspunkt i omfattende forskning og teori i Playful Learning-tradisjonen som viser at barn lærer best gjennom lek, og at instruksjonslæring er uheldig for barn i alderen 0–8 år.

Denne forskningen viser at barn lærer best gjennom 1) fri lek og 2) veiledet lek.

I veiledet lek har barnehagelærer med materialer og aktiviteter med en pedagogisk intensjon for å engasjere barna i meningsfull lek.

Barnas initiativ og medvirkning vektlegges, og de får være aktive og engasjerte, se mening og samspille med andre.

Ingunn Størksen, professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret og Filiorum, UiS
Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøgskolen ved UiS

Positive resultater

Resultater fra vår studie viser at opplegget for femåringene i barnehagen ga positive resultater i språk, matematikk og selvregulering ved kartlegging umiddelbart etter avslutning, og i tillegg ved kartlegging ett år etter at opplegget var avsluttet når de hadde begynt på ulike skoler. Resultatene var størst innen matematikk, og det var særlig i barnehager med lite læring fra før at barna profitterte fra opplegget.

Angell er skeptisk til at opplegget er blitt kalt et førskoleopplegg, og hun mener at vi i Norge ikke har førskole.

Begrepet er blitt brukt fordi endel barnehager selv bruker det, men gruppene for femåringer i barnehager har også mange andre ulike navn: Ugleklubb, ABC-klubb, Superklubb og så videre. Det spiller ingen rolle hva disse gruppene kalles.

De aller fleste barnehager (alle i vår studie) har slike grupper for femåringer for å oppfylle Rammeplanens krav om at «de eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen.

Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen».

Foreldresamarbeid ikke et tema

Språk, matematikk, sosial kompetanse og selvregulering er kjernetemaer i opplegget Lekbasert læring, siden disse utviklingsområdene går igjen i hundrevis av internasjonale studier som grunnleggende for videre læring i skolen.

Angell skriver at hun har gjort en dokumentanalyse av Lekbasert læring for å se hvordan foreldre beskrives og involveres. I et forskningsprosjekt må vi avgrense problemstillingen. Vi kan ikke studere alt som er viktig, på en gang.

I Agderprosjektet var problemstillingen om mer systematisk arbeid med Lekbasert læring i barnehagen kan gi barn et bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Foreldresamarbeid er altså ikke et tema for vårt forskningsprosjekt, men det betyr selvsagt ikke at vi ikke mener foreldresamarbeid er viktig.

Alle barnehager er pålagt å forholde seg til Rammeplanen uavhengig av hvilke forsknings- og utviklingsprosjekt de deltar i. Alle foreldre har fått god informasjon om prosjektet, og deltagelse i forskningen er frivillig.