Debatt

Bør kritikken løsrives fra kunstfeltet? | Heidi Bale Amundsen

  • Heidi Bale Amundsen
    Heidi Bale Amundsen
    Styreleder i Norsk kritikerlag
Seks kritikere fikk 75.000 kroner hver for å skrive et essay om en utstilling på Astrup Fearnley-museet.

Styreleder i Norsk kritikerlag svarer Anki Gerhardsen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For å sikre kritikkens troverdighet, mener Aftenposten-spaltist Anki Gerhardsen at den må løsrives fra det praktiske kunstfeltet. Det er ingen god løsning.

I innlegget «Norske frilansere slumser med presseetikken, men er det kritikerne som er aller verst?», krever Gerhardsen grep for å sikre kritikernes habilitet.

Hennes løsning er at kritikerne kutter sine profesjonelle bånd til kunstfeltet. Men er problemet kritikere med to profesjoner og kritikere som også skriver katalogtekster?

Nei, problemet er at det norske kunstfeltet er så lite, og at mange aktører omgås hverandre. Det kan potensielt skape habilitetsproblemer. Men å løsrive kritikken fra kunstfeltet er ikke måten å unngå disse på.

Tap av kontakt, tap av kompetanse

Kritikken bygges ned i dagspressen, og kritikere flest arbeider frilans for oppdragsgivere som betaler under Norsk kritikerlags minstesatser. Derfor er de nødt til å supplere anmeldervirksomheten med andre typer oppdrag. Men selv hvis skillet mellom kritikk og kunst var en reell mulighet, ville det ikke vært ønskelig.

Anki Gerhardsen er journalist og kritiker og fast bidragsyter i spalten Medierevisjonen.

Mange av våre beste kritikere er aktive utøvere, som forfatteren Kaja Schjerven Mollerin, kunstneren Tommy Olsson og musikeren Ando Woltmann. Deres troverdighet som anmeldere hviler i stor grad på den kompetansen kontakten med feltet gir. Ingen vinner på at de ekskluderes fra kritikken.

Les også

Gudmund Hernes: To professorater var øremerket figurativ kunst. Hvor er de blitt av?

Troverdighet gjennom tillit

For å sikre kritikkens troverdighet må løsningen være at enkeltkritikerne vurderer sin etiske posisjon til hvert nye oppdrag. På tross av Gerhardsens spekulasjoner om det motsatte, er det ingen grunn til å tro at de ikke allerede gjør det. Faktisk viser Frilansundersøkelsen 2019 at mediefrilansere jevnlig takker nei til oppdrag for å unngå problematiske dobbeltroller, og at dette i særlig grad gjelder kritikerne.

Inntil manglende integritet er et påviselig problem, bør kritikerne fortsatt få bruke sitt skjønn til å vurdere egen habilitet. Norsk kritikerlags rolle er å bistå dem i disse vurderingene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.