Salme for Oslos tomme praktbygg | Anders Wyller

Gi deler av bygningsmassen til den frivillige kulturen!

Oslo står overfor problemstillingen: Ti historiske praktbygg står straks tomme (Aftenposten 27. oktober). I tillegg er det foreslått at ni av byens kirker blir lagt ned. Hva skal de nå brukes til?

Gi deler av bygningsmassen til den frivillige kulturen!

Vi trenger en storstue

Det frivillige musikklivet i Oslo er sulteforet på fremføringsarenaer.

I altfor lang tid har Oslo Musikkråds medlemmer, kor, korps og orkester, tatt til takke med klasserom, bomberom, sløydsaler, lobbyer etc. – fremføringsarenaer som aldri har vært bygget for musikk. Med håpløs akustikk som kan drepe entusiasmen til selv den mest innbitte kordirigent.

Vi trenger en Storstue som er tilegnet kor, korps og orkester, et sted som blir en naturlig hovedarena med flere konsertsaler og øvingsrom. Ved frislipp av disse bygningene har kommunen nå en ypperlig anledning til å gi oss noe vi har manglet i all tid: en kvalitetsarena – eller tre.

Kjønns- og kulturnøytralt

Den frivillige musikkscenen er et fantastisk verktøy, et samspill mellom barn, unge, voksne, amatører og semiprofesjonelle, et kjønnsnøytralt og kulturnøytralt fristed. For å holde på, og ikke minst: for fortsatt å være selve grunnsteinen for det etablerte kulturlivet, trenger vi rom som er bygget for fremføring av musikk.

Mens idretten de siste tyve årene har opplevd en formidabel arenaoppblomstring og rehabilitering av gamle anlegg, står det frivillige musikklivet tilbake, avspist med en velvillig snarvei unna økonomisk sidestillelse med idretten: Skolen som lokalt kulturhus.

Nå er sjansen her

Som kulturminister Trine Skei Grande sa på det ekstraordinære musikktinget i august: Det er ingen som anlegger en fotballbane i en skråning.

Nå er sjansen her, muligheten til å hjelpe det frivillige musikklivet bort fra skråningen og inn i varmen. Gjennom etableringen av en storstue for kor korps og orkester – byens hovedarena for det frivillige musikklivet.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter