Debatt

Useriøs kritikk av HL-senterets undersøkelse om nordmenns holdninger til muslimer | Ottar Hellevik

  • Ottar Hellevik
    Ottar Hellevik
    Professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Her er det mye å sette fingeren på, skriver Ottar Hellevik om Andreas Slettholms kommentar «Som man roper i innvandringsskogen, får man svar» Foto: Illustrasjonsfoto: Johansen, Carina / NTB scanpix

Aftenpostens kommentator burde nok avholdt seg fra å gjengi en så nedlatende anonym omtale av et forskningsprosjekt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

I en kommentar 15/12 spør Anders Slettholm: Hvorfor er vi så negative til muslimer når vi er så positive til innvandrere?

Utgangspunktet er HL-senterets ferske undersøkelse av holdninger til jøder og muslimer, som viser at 26 prosent ville «mislikt å ha en muslim til nabo», mens det i SSBs nye undersøkelse er 4 prosent som sier det samme om «innvandrere».

Slettholm har en interessant drøfting av mulige forklaringer på dette fenomenet. Den inneholder dessverre også et dårlig begrunnet sleivspark til HL-senterets undersøkelse.

Slettholm spør nemlig om årsaken kan være metodiske forskjeller. Han viser her til en anonym kilde, i seg selv pussig i en faglig diskusjon:

«- SSB ville sannsynligvis ikke tatt i HL-senterets undersøkelse med ildtang, sa en forsker da jeg spurte. For SSB har helt andre ressurser når det gjelder å kontrollere og vekte frafall slik at undersøkelsen blir representativ.»

Les også

Les Slettholms kommentar her: «Som man roper i innvandringsskogen, får man svar»

Godt inntrykk

Her er det mye å sette fingeren på. Siden flere undersøkelser har vist tilsvarende forskjeller, hvorfor da spørre om det er noe galt med HL-senterets utvalg?

Både undersøkelsen i 2017 og en tidligere fra 2011 er gjennomført av TNS Kantar på deres webpanel, slik det beskrives i rapportene.

Jeg har vært med i styringsgruppen for prosjektet og analysert datamaterialet, og har et godt inntrykk av kvaliteten. Det har heller ikke kommet noen faglig fundert kritikk av opplegget for undersøkelsene.

Jeg har selv hatt mye kontakt med det aktuelle forskermiljøet i SSB, vi leser og siterer hverandres arbeider og skriver ting sammen. Det er godt samsvar mellom resultatene fra Norsk Monitor og SSB, som påpekt i en artikkel i høst i Tidsskrift for samfunnsforskning (2017-3).

Tre spørsmål om innvandrere fra Monitor er også med i HL-senterets undersøkelse, igjen med godt samsvar i resultatene. Jeg kan vanskelig forestille meg at noen fra SSB ville hatt en så nedlatende oppfatning om denne undersøkelsen som Slettholms anonyme forsker tillegger dem.

Misforstått kilde?

Etter at resultater fra Monitor var presentert Tidsskrift for samfunnsforskning og i en Viten-artikkel i Aftenposten (31/8), hevdet noen at den positive utviklingen i holdningen til innvandrere/muslimer var et resultat av økende skjevheter i utvalget på grunn av fallende svarprosenter. Med andre ord antok de at det var de muslimfiendtlige som i økende grad lot være å svare.

Hos Slettholm må resonnement bli det motsatte, nemlig at bortfallet er størst for muslimvennlige i utvalget til HL-senteret.

Men spørsmålet er om ikke Slettholm har misforstått sin anonyme kilde. Min mistanke er at uttalelsen ikke gjelder befolkningsundersøkelsen til HL-senteret, men minoritetsundersøkelser blant muslimer og innvandrere, som HL-senteret, IMDi og SSB har foretatt.

De første er gjennomført av TNS Kantar, det samme gjelder Bushra Ishaqs undersøkelse av holdninger og verdier blant norske muslimer. Etter at hennes bok kom ut, har det vært en heftig debatt på nettet om tolkingen av resultatene.

Her finner vi liknende synspunkter som hos Slettholms anonyme kilde, nemlig at resultatene er påvirket av lave svarprosenter.

Les også

Mer om Ishaqs undersøkelse: Dette sier norske muslimer om terror, likestilling og velferdsstaten

Burde avholdt seg

Flere har hevdet at en undersøkelse med en svarprosent på 12, som i Ishaqs tilfelle, er uten verdi, fordi resultatene må være skjeve. Dette har jeg kommentert i Aftenposten (5/11 og 8/11), med utgangspunkt i omfattende tester av representativiteten til resultater fra Monitor, der svarprosenten er så lav som fire prosent.

Resultatene, rapportert i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning i 2015 og i et internasjonalt metodetidsskrift i 2016, viser at det meget store bortfallet i liten grad har ført til skjevheter i resultatene.

Konklusjonen er at en lav svarprosent i seg selv ikke er grunn til å forkaste et datamateriale, utvalgsskjevheter og andre mulige feilkilder må undersøkes i hvert konkrete tilfelle.

Det er så langt ikke kommet seriøse faglige innvendinger mot denne konklusjonen, som for øvrig er i tråd med synet til ledende amerikanske forskere på feltet. Innlegg i nettdebatten omkring svarprosenter preges så langt dessverre mer av synsing ut fra forutinntatte standpunkter enn av relevante erfaringer og forskning.

Og i en del tilfeller av ganske «eplekjekke» kommentarer, lik den Slettholm siterer.

Han burde nok avholdt seg fra å gjengi en så nedlatende anonym omtale av et forskningsprosjekt, om han ønsker å bli oppfattet som en seriøs formidler av forskningsresultater.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

  1. Les også

    Aftenpostens kommentator Andreas Slettholms kommentar: «Som man roper i innvandringsskogen, får man svar»

  2. Les også

    Muslimer er mer negative til jøder enn resten av befolkningen

  3. Les også

    SSB: Nordmenn er blitt mer positive til innvandrere

  4. Les også

    Ishaqs undersøkelse: Dette sier norske muslimer om terror, likestilling og velferdsstaten

Les mer om

  1. Muslimer
  2. Forskning og vitenskap

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Lav svarprosent betyr ikke at muslimundersøkelsen bør skrotes | Ottar Hellevik

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 8. november

  3. KULTUR
    Publisert:

    Ny studie: Muslimer er mer negative til jøder enn resten av befolkningen

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Vi blir stadig mer positive til innvandrere

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Bushra Ishaqa forsvarer ikke bakstreverske holdninger i de muslimske miljøene.

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Hvorfor er vi så negative til muslimer når vi er så positive til innvandrere?