Debatt

Kjønnskvotering er neppe et fremskritt for likestilling | Nima Sanandaji

  • Nima Sanandaji
    president, European Centre for Entrepreneurship and Policy Reform

De nordiske landene har også en unikt høy andel av sysselsatte kvinner. Likevel ligger ikke land som Norge i toppen når det gjelder andelen kvinner i lederstillinger, skriver Nima Sanandaji. Brian A Jackson/NTB Scanpix/foto / Shutterstock

Tanken var aldri å skape et sovjetisk system der staten bestemmer kjønnsfordelingen, men å bryte et mønster og få til endringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Svaret fra Sigtona Halrynjo, Liza Reisel og Mari Teigen på mitt Aftenposten-innlegg Norges usynlige glasstak er mildest talt interessant.

Det kan ikke råde noen kontrovers rundt den tesen jeg har lagt frem i bøker som The Nordic Gender Equality Paradox, og aller sist i studien The Nordic Glass Ceiling, som har fått internasjonal oppmerksomhet: De nordiske landene har i mange hundre år utmerket seg som uvanlig likestilte samfunn.

Den likestilte nordiske tradisjonen strekker seg helt tilbake til vikingtiden, synes tydelig i norsk lovgivning fra middelalderen og reflekteres i at nabolandet Sverige var unikt tidlig med å la kvinner eie og drive bedrifter. De nordiske landene har også en unikt høy andel av sysselsatte kvinner. Likevel ligger ikke land som Norge i toppen når det gjelder andelen kvinner i lederstillinger.

Les også

«The Handmaid’s Tale»-skaperne: – Serien vår ble langt mer relevant enn vi skulle ønske

De som ligger foran Norge

I Latvia er 46 prosent av alle sjefer kvinner, sammenlignet med 43 prosent i USA, 40 prosent på New Zealand og like mange på Island (et nordisk land med en liten velferdsstat). Det er klart høyere enn Norge med sine 32 prosent. I de baltiske landene, som har liberale regelverk og liten offentlig sektor, finnes det flere kvinner som driver egne foretak, og flere kvinnelige sjefer, sammenlignet med i Norge. Disse er interessante forbindelser som maner til ettertanke.

Selvfølgelige er det vanskelig å sammenligne hele land med hverandre med stringent metodologi, men åpenbare mekanismer som offentlig monopolisering av nettopp de sektorene der kvinner jobber, men ikke der menn jobber, bør studeres. Også statlige sentre for likestilling må kunne ha en kritisk innstilling til hvordan den rådende statlige politikken påvirker likestillingen. Undersøk hvordan offentlige monopol påvirker kvinners karrière, istedenfor å forkaste tanker som ikke passer i den forhåndsbestemte malen.

Les også

Azra Gilani: – Jeg har ingen nære pakistanske venninner i dag. De mener jeg er blitt for norsk.

Kvotering som fremskritt?

Til slutt viser norsk og internasjonal forskning at kvotering ikke økte likestillingen på arbeidsmarkedet. Marianne Bertrand og medforfattere viser f.eks. at kvotering hverken påvirket kvinners karrièremuligheter, likelønn eller unge kvinners karrièrevalg. Tanken om kvotering var aldri å skape et sovjetisk system der staten bestemmer kjønnsfordelingen innen en viss posisjon, men å bryte et mønster og få til større endringer.

Ifølge perspektivet til Halrynjo, Reisel og Teigen er kvotering likevel en fremgang. Om det er en fremgang, er ikke da neste skritt å innføre kvoter basert på etnisitet, klassetilhørighet og andre parametere?

Bedrifter vil jo følge statlige påbud hvis de ellers risikerer nedleggelse. Og om vi definerer fremgang som at staten innfører kvoter og næringslivet tvinges til å følge dem, ja, da har norsk kvotering vært et fremskritt. Men i hvilken retning leder det?

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kjønnskvotering
  2. Likestilling

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kvotering sprenger ikke glasstaket

  2. ØKONOMI

    Hadia Tajik: Isaksen er passiv i likestillingsspørsmål

  3. DEBATT

    Kjønnsforskere misliker en viss type funn om likestilling

  4. ØKONOMI

    Nå kan du satse sparepengene dine på selskaper med mange kvinner i ledelsen. Men er det lønnsomt?

  5. KULTUR

    Det mange har trodd om #metoo er feil. Forskerne er overrasket.

  6. DEBATT

    Mannsforum: - Tåler ikke likestillingspolitikken i Norge en realitetssjekk?