Debatt

Tidlig ultralyd kan hindre en ventetid i krise | Eva Sommerseth

  • Eva Sommerseth
    Eva Sommerseth
    Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Den diagnostiske informasjonen er kommet for å bli. Da må rammene endres slik at kvinner kan ta informerte og selvstendige valg, mener Eva Sommerseth. Foto: Mikhail Reshetnikov / Shutterstock / NTB scanpix

Med rutinemessig ultralyd i andre trimester risikerer vi å påføre kvinner ytterligere belastninger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I mitt doktorgradsarbeid intervjuet jeg 22 kvinner som hadde erfaring med uventet diagnostisk informasjon etter rutinemessig ultralyd i uke 17-18.

Flere kvinner beskriver at tiden etter et svangerskapsavbrudd er vanskelig. Mulighetene for å bearbeide opplevelsene erfares forskjellig og er vanskelig fordi det er begrenset hvor åpne de kan være om hva de har gjennomgått.

Uforløst sorg

Kvinnene bruker begreper som «uforløst sorg». Flere informanter sier de ikke tør snakke om sine opplevelser fordi de er redde for ikke å bli forstått.

Flere mener dette henger sammen med at svangerskapsavbrudd er en tabubelagt handling. «Jeg føler ikke jeg har noen sorg nå, men at den preger livet mitt».

«Frykten gjorde meg veldig ensom. Du trekker deg veldig inn i deg selv. Setter på en maske hvor du smiler og er fornøyd til enhver tid, men det er bare utenpå».

Eva Sommerseth, førsteamanuensis, Fakultet for helse- og sosialvitenskapInstitutt for sykepleie- og helsevitenskap, Campus Vestfold.

Flere kvinner ga utrykk for at deres grense handlet om at de ikke ønsket å stå for et verdisyn der det var snakk om sortering av barn. De var ikke forberedt på at dette skulle være et alternativ og hadde et uavklart forhold til det å avslutte svangerskapet. Det å føle skam ble forsterket av valget de til slutt tok, og som gikk ut over egne moralske grenser de selv erfarte å ha på forhånd.

Reaksjonene på denne livshendelsen, fortvilelsen og uroen, strekker seg fra dager opptil flere uker og måneder.

Må styrke egen mestring

Er det mulig å etablere «et terapeutisk rom» som en ramme for refleksjon med kvinner i en så sårbar situasjon uten å ha en lov som bakteppe rundt dette rommet?

I våre naboland innkalles gravide kvinner til en samtale for å få reflektere sammen med jordmor eller lege om det forestående svangerskap og konsekvenser av forestående svangerskapsdiagnostikk. I forskning om traumatisk sorg er det avgjørende å styrke egen mestring gjennom støttetiltak, informasjon og omsorg over tid. Således synes tidsperspektivet for å være vesentlig.

Dette er argumenter som taler for at ultralydundersøkelsen bør komme i første trimester. Da vil tidspresset være borte, og kvinnen kan ta valget under bedre tid og rammebetingelser. Ved å tilby NIPT-testen vil man også oppnå noen av de samme gevinstene, fordi testen kan tas rundt uke 12, og ikke som nå hvor den rutinemessige ultralydundersøkelsen gjennomføres i uke 17-18.

Flere funn indikerer at sorgprosessen kan ta lang tid og fordrer et system som møter dette med en aktiv helsefremmende strategi. Dagens praksis med rutinemessig ultralyd i andre trimester kan tyde på at vi påfører kvinner ytterligere belastninger og forlenger sorgprosessene.

Rom for å bearbeide sorg og tvil

En norsk artikkel av Broen et al konkluderer med at noen kvinner har langvarige plager etter provosert abort. Når de, som nevnt over, nekter seg selv å tenke på og å snakke om aborten, vil bearbeidingen av hendelsen bli forsinket og vanskeliggjort.

Hvis kvinner derimot forsikres om at det til slutt er henne selv som skal ta valget, og er gitt lov til det, kan hun også i denne krisen diskutere muligheter med en mer åpen emosjonell beredskap, selv om det haster. Det gir også rom for å bearbeide sorg, tvil og ambivalens.

Det er over flere år diskutert om kvinner i Norge skal ha tilbud om en tidlig ultralyd. Hvis dette gjennomføres nå, vil rammene rundt eksistensielle valg bli bedre. De vil gis mer tid til å reflektere, og sannsynligvis vil det føre til færre sene svangerskapsavbrudd.

Den diagnostiske informasjonen er kommet for å bli. Da må rammene endres slik at kvinner kan ta informerte og selvstendige valg.

  • Her finner du flere meninger om temaet:

Les også

  1. Kvinner nektes kunnskap om egen kropp | Hadia Tajik

  2. Vår rett til å bestemme over egne liv er ikke ubegrenset | Petter Schou

  3. Fosterdiagnostikk: Norske kvinner fortjener bedre og enklere prøver | Nina Kristiansen

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Abort
  2. Svangerskap