Debatt

Stalin-Kirov-debatten: Det kan synes som om professor Egge ikke har lest dette | Hans-Wilhelm Steinfeld

  • Hans-Wilhelm Steinfeld
    Cand.philol

Generaloberst Dmitrij Volkogònovs biografi «I.V. Stalin – triumf og tragedie (1990) er kilden for Hans-Wilhelm Steinfelds tilsvar til professor Åsmund Egge om hvem som myrdet Sergej Kirov. Et mord som utløste den store terroren i Sovjetunionen.

Pensjonert historieprofessor Åsmund Egge og jeg blir nok ikke enige, hverken om kilder eller konklusjon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten skal ha takk for å gi spalteplass til professor Åsmund Egge og meg til et ordskifte om hvorvidt Josef Stalin selv utløste mordet på Sergej Kirov 1. desember 1934. Men det står jo om hvem som detonerte «bomben» som utløste en av de største forbrytelser i moderne historie.

Les også:

  • Det siste debattinnlegget Fra Åsmund Egge (se lenker til hele debatten nederst):
Les også

Stalin og mordet på Kirov. Igjen | Åsmund Egge

Det Egge tilsynelatende ikke har lest

10. desember skrev Egge: «Det ble lett med lys og lykte etter noe som kunne implisere Stalin i mordet. Men forgjeves.» Da kan det synes som om Egge ikke har lest biografien av generaloberst Dmitrij Volkogònov (1928 - 1995).

Under Mikhail Gorbatsjov var han sjef for generalstabens politiske direktorat. Så gikk han av og viet seg til forskningen om Stalin.

Generaloberst Dmitrij Volkogònovs biografi «I.V. Stalin – triumf og tragedie (1990)» Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld

Kanskje den største autoritet på Stalins forbrytelser

Volkogònovs biografi på russisk fra 1990 heter I.V. Stalin: Triumf og tragedie.

Basert på de omfattende arkivstudiene sine ble Volkogònov den kanskje største autoritet på Stalins forbrytelser. Han skriver også omfattende om Stalins rolle i mordet på Sergej Kirov den 1. desember 1934, et mord som utløste den store terror i Sovjetunionen på 1930-tallet.

Utgangspunktet er den 17. partikongress i begynnelsen av 1934. Der eksploderte delegatene i ovasjon da Leningrads partisjef Sergej Kirov fikk ordet. Så, 1. desember 1934, myrdes altså Kirov, og Stalins ledende biograf fra den største frihetsepoke i sovjetisk historie, Glasnost-årene i siste halvdel av 1980-tallet, anfører videre at Stalin var sjokkert over partikongressen. Biografen ser dette som motivet for drapet på Kirov.

«Det finnes grunner til å mistenke»

Stalin selv ledet det første avhøret av morderen Nikolajev: «Det finnes grunner til å mistenke at da Nikolajev myrdet Kirov, fikk han hjelp av noen som var med i vaktholdet av Kirovs person.» (Side 365).

I det første avhøret sa Nikolajev at han myrdet Kirov ut fra et hevnmotiv. Men under de følgende avhørene endret han snart motivforklaring ved å påstå at han myrdet Stalins utfordrer på oppdrag fra en illegal Trotskist-gruppe (Side 370).

En av livvaktene, som skulle forhøres dagen etter mordet, omkom som den eneste i en bilulykke på vei til forhøret. Partisjef Khrustsjov kalte dette for en mistenkelig omstendighet.

Ledelsen for det hemmelige politi i Leningrad fikk også særdeles mild straff etter mordet på Kirov, men ble siden henrettet i 1937. «Det kan antas at de ble skutt for å skjule sporene etter de sanne organisatorene av mordet på Kirov», skriver Dmitrij Volkogònov på side 365.

Det som er klart

Sovjetunionens siste, store historiker med adgang til KGB-arkivene, er ærlig når han fortsetter: At hans arkivstudier ikke frembrakte materiale som med sikkerhet kunne gi en trygg konklusjon.

Men det som er klart, anfører Volkogònov, er at Kirov ikke ble myrdet av sympatisørene til Stalins senere ofre Trotskij, Zinovjev og Kamenev, slik det het i tiltalen og dommen mot Kirovs morder. Og videre: «Slik vi kjenner Stalin i dag, med hans usedvanlige grusomhet, lumskhet og troløshet, kan man til fulle forutsette at dette var en sak fra hans hånd.»

Ett av indisiene var at to-tre lag av de potensielle vitnene i saken ble fjernet. Dette er allerede Stalins «håndskrift».

Konklusjonen

Glasnost-tidens ledende stalinbiograf beskriver også hastverket i etterforskning og straffesak etter drapet på Kirov. I sin konklusjon skriver Dmitrij Volkogònov, som kanskje er den med best tilgang på KGB-arkivene i denne saken, på side 371:

«Stalins kjærlighet til Kirov stanset etter alt å dømme ikke Stalin fra å fjerne denne mest populære mannen og potensielle motstanderen …

Stalin kunne ikke glemme at en fjerdedel av delegatene på den 17. partikongress hadde stemt imot ham selv. Og hvor mange slike var det landet rundt? Men få kunne tenke seg at av de 1225 voterende delegatene ble 1108 arrestert og omkom i kjellerne til sikkerhetspolitiet – NKVD – og i fangeleirene. Av de 139 valgte medlemmer og varamedlemmer til Sentralkomiteen, ble 98 personer arrestert og skutt ...

Dette var en bevisst likvidasjon av det gamle, leninistiske partiet. De visste altfor mye!».

Slik konkluderer generaloberst Dmitrij Volkogònov i sitt store verk om Stalins triumf og tragedie fra 1990. Men pensjonert historieprofessor Åsmund Egge og jeg blir nok ikke enige, hverken om kilder eller konklusjon.

Dette er debatten:

23. november:

Les også

Drepte Stalin Kirov? | Åsmund Egge

27. november:

Les også

Jo, Stalin drepte Kirov | Hans-Wilhelm Steinfeld

4. desember - Åsmund Egge trekker frem nyere kilder i sitt korte svar (kortinnlegg nr. to):

Les også

Dagens kortinnlegg| mandag 4. desember

5. desember:

Les også

Lite skulle til for å bli et offer for Stalin | Hans-Wilhelm Steinfeld

10. desember:

  1. Les også

    Stalin og mordet på Kirov. Igjen | Åsmund Egge

Les mer om

  1. Russland
  2. Debatt
  3. Historie

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Drepte Stalin Kirov? | Åsmund Egge

  2. DEBATT

    Jo, Stalin drepte Kirov

  3. DEBATT

    Lite skulle til for å bli et offer for Stalin | Hans-Wilhelm Steinfeld

  4. DEBATT

    Meninger: Igjen avslører Steinfeld sin uvitenhet om denne saken

  5. DEBATT

    Steinfeld, Stalin, Volkogonov og mordet på Kirov

  6. DEBATT

    Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken | Dag Øystein Nordanger