Debatt

Alle aktive forfattere må med | Arne Svingen

  • Arne Svingen
    forfatter

Tiden er overmoden for å lette på opptakskriteriene. Alle aktive forfattere innenfor et bredt spekter av litterære sjangre bør kunne være medlemmer av forfatterforeningene, skriver Arne Svingen. Foto: Shutterstock

Det burde være i forfatterforeningenes egne interesser å representere hele bredden av norske skjønnlitterære forfattere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke vanskelig å si seg enig i Per Pettersons kloke kronikk om forfatternes egne evner til å fordele statlige forfatterstipender. De litterære rådene i DNF (Den norske Forfatterforening) og NBU (Norske barne- og ungdomsbokforfattere) gjør utvilsomt en redelig og grundig jobb når det gjelder stipendfordelingen. Men hvorfor reageres det likevel på at disse rådene får være enerådende over statens stipendmidler?

En viktig årsak er at rådene ikke har uorganiserte medlemmer. Og her snakker vi om forfattere som er ufrivillig uorganiserte. Mange forfattere får nemlig ikke være medlem i foreningene! Vi snakker om forfattere som ofte har utgitt mange bøker:

  • På store norske forlag.
  • Innkjøpt av Kulturrådet.
  • Fått gode kritikker.
  • Har ofte mange lesere.

Det samme rådet sitter nemlig og siler medlemssøknadene og bestemmer hvem de vil ha med i foreningen ut fra ulne litterære kriterier. Og det er som kjent utelukkende medlemmer som er valgbare til de litterære rådene.

At det ikke er i foreningenes egne interesser å representere hele bredden av norske skjønnlitterære forfattere, er for meg yrkets aller største gåte.

I en årrekke har opptakskriteriene vært diskutert i foreningene og vindretningen har stadig skiftet, noen ganger har rådene vært liberale, andre ganger strengere. Men faktum er at mange blir avvist hvert eneste år.

Ønsker mer rettferdig stipendfordeling

At man må ha to bøker for å søke, som i NBU, er en god regel, det vitner om at den litterære geskjeften er seriøs. Men så å få en dør i ansiktet fra sine egne, fortoner seg nok ekstremt smertelig for mange i en sårbar fase av sitt kunstneriske virke. Det gir ikke akkurat sterk tro på at den samme komiteen skal dele ut et stipend – og mange lar nok være å søke. Listen over kjente navn som er blitt avvist i foreningene opp gjennom årene er urovekkende lang.

Tiden er derfor overmoden for å lette på opptakskriteriene, og la aktive forfattere innenfor et bredt spekter av litterære sjangre få være medlemmer av foreningene.

På den måten kan vi si at foreningene faktisk representerer norske forfattere og har en bredspektret rådskompetanse som fører til rettferdig stipendfordeling.

At det ikke er i foreningenes egne interesser å representere hele bredden av norske skjønnlitterære forfattere, er for meg yrkets aller største gåte.

Ikke minst, ville det vært lettere å argumentere for å beholde dagens stipendfordelingsordning. Og akkurat det vil vi jo gjerne i disse tider!
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Kunstanmeldelse

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Vil starte ny, åpen forfatterforening

  2. NORGE
    Publisert:

    Forfattere i opprør mot gammel forfatterforening

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Den norske Forfatterforening: Med rett til å ekskludere | Helle Stensbak

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 12. november

  5. KRONIKK
    Publisert:

    «Kom ikke til oss og snakk om kameraderi og elitisme, for det har dere ingen som helst greie på»

  6. KULTUR
    Publisert:

    Kjartan Fløgstad driver Forfatterforeningen fra skanse til skanse