Debatt

Asylpolitikk uten dekning i vår forskning

Det er positivt at Sylvi Listhaug lener seg til forskning. Men her har hun trukket konklusjoner som ikke har dekning i vår forskning.

OPT_tab3cfc1_doc6p6d49ypd8613jxgozy_doc6p6d82c7fspn3qwq117-orw1HrUqfz.jpg Bjørge, Stein

  • Tine K. Jensen
  • Guro Brokke Omland
  • Nora Sveaass

Tine K. Jensen, professor i psykologi, prosjektleder Psykologisk Institutt, og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress e-mail

Regjeringen la i går frem sine forslag til innstramminger av landets asylpolitikk, og Sylvi Listhaug (Frp) har

Guro Brokke Omland, stipendiat, Psykologisk institutt e-mail

argumentert for en innstramming i dagens asylpolitikk for enslige mindreårige asylsøkere «til deres eget beste».

Nora Sveaass, førsteamanuensis, veileder Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo e-mail

Hun refererer til en studie gjennomført ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo som «avdekker at det i liten grad er barna selv som velger å legge ut på disse farefulle reisene». Og videre «barna står i et krysspress mellom norske forventninger til selvutvikling og krav fra familien i hjemlandet om å sende penger».Det er positivt at Listhaug lener seg til forskning. Men her har hun trukket konklusjoner som ikke har dekning i vår forskning. Vi har vært opptatt av å forstå mer av hvilke tidlige opplevelser barn som flykter til Norge, har hatt og hvordan de tilpasser seg livet her i landet. Vi har vært opptatt av de yngste barna nemlig de som er under 15 år når de ankommer Norge.

Strever etter to år

I den ene studien ble 93 barn kartlagt for tidligere traumer og psykiske helseplager ca. seks måneder etter at de kom til Norge. Nesten to tredjedeler hadde opplevd å være vitne til voldshandlinger, 10 prosent hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Svært mange fortalte også at de var blitt slått på skolen eller hjemme.

Dette er erfaringer mange har hatt i tillegg til krigsrelaterte opplevelser. Det er med andre ord svært sårbare barn. Da er det heller ikke så oppsiktsvekkende at over halvparten rapporterte om alvorlige psykiske vanskeligheter. Mer oppsiktsvekkende var det at da vi intervjuet dem igjen ca. to år senere, var det omtrent like mange som strevde.

Hva kan dette komme av? Mange forteller at de bekymrer seg for familien sin i hjemlandet. Det kan være søsken som ble værende igjen, eller en syk mor. Disse bekymringene kunne føre til søvn— og konsentrasjonsvanskeligheter og følelse av tristhet.

Likevel har mange fremtidshåp. I en del-studie ble 18 barn intervjuet om hvordan de forsøkte å tilpasse seg. Noen av disse fortalte at de ville bli flinke på skolen så de kunne gi tilbake til det norske samfunn. Samtidig var noen opptatt av å hjelpe familien i hjemlandet. Dette var en måte å vise at de tok ansvar, og kan også forstås som deres måte å bli eldre på.

Vant til å støtte familien

Dette prosjektet ble ikke alltid støttet av ansatte i mottakene som jo, i tråd med en norsk forståelse av hva barndom er, ville at de unge skulle være barn og fokusere på sitt eget liv her i Norge. Det er ingenting galt i det. Men det er fort gjort å glemme at mange av disse barna har vært vant til å støtte familien på forskjellige måter siden de var små; de jobbet som gjetere, eller hjalp til på gården.

Ønsket om fortsatt å bidra er derfor ikke, som Listhaug hevder, et tegn på at de er sendt til Norge for å skaffe penger til familien, og heller ikke at de settes under press av familien. Snarere formidler de et ønske om å fortsette med det de har gjort – støtte opp om familien sin.

Det som er viktig å formidle fra disse intervjuene, er at det er vi som setter dem i et press – når vi ikke forstår at dette er viktige utviklingsprosjekter for barn som tidlig har vært vant til å bidra til familiens ressurser. Dette er viktig kunnskap for alle som forsøker å hjelpe barn som søker beskyttelse i Norge. Utfordringen er å finne måter hvor barna kan fortsette å bidra og samtidig følge opp så de kan utvikle seg som barn i Norge.

At Listhaug velger å snu dette til en fortelling om små barn som tvinges fra sine hjem – for å skaffe penger til sine familier – er bare trist og gir ikke et korrekt bilde av forskningen vår.


Om Regjeringens nye asylforslag:

Les også

Redd Barna: Ingen barn skal måtte leve slik

Les også

- Regjeringen gjør Norge til en versting

Les også

- Vi legger frem en politikk for familiegjenforening som er svært streng i europeisk sammenheng, sier innvandringsminister Sylvi Listhaug. 

Les også

Regjeringen vil fengsle grunnløse asylsøkere

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Integrering
  3. Asylpolitikk
  4. Asylbarn
  5. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. NORGE

    Barn som blir påvirket av heroin i mors mage, får adferdsproblemer og gjør det dårligere på skolen

  2. A-MAGASINET

    Mannen til Listhaug: «Personangrepene har gått over alle støvleskaft»

  3. DEBATT

    Afghanere forteller at asylintervjuet føles som et avhør

  4. KULTUR

    Sylvi Listhaug: – Jeg har levd i en «skittstorm» så lenge at det nærmest er blitt en livsstil

  5. VITEN

    Barn som sover lite, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker

  6. NORGE

    Trodde du at fødselsdepresjon var noe som kom etter en fødsel?