Debatt

Bruken av tvang i psykiatrien går ikke ned. Det kan vi ikke leve med. | Bent Høie

  • Bent Høie
    Helse- og omsorgsminister

9676b27f-3db1-8528-473a-695b0285542a.jpg BJORN H STUEDAL www.stuedal.no

Og det skal vi ikke leve med.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«I morgen var jeg alltid en løve» heter en bok som gir stemme til noen av dem som ikke er blitt godt nok hørt i den norske helsetjenesten – de med alvorlige psykiske lidelser. Her forteller Arnhild Lauveng om da hun var innlagt på sykehus med diagnosen schizofreni. Hun beskriver hvordan hun en gang opplevde å bli holdt fast i sengen av åtte personer under transport til en psykiatrisk avdeling etter flere selvmordsforsøk.

De åtte – blant dem en lege og to politimenn – slapp først taket da de var fremme på rommet der hun skulle være. I boken forteller Arnhild at hun kastet seg ut av sengen og stilte seg i et hjørne. Barbent og kun kledd i pyjamasskjorte fremførte hun et dikt hun kunne nesten utenat av André Bjerke.

Blåste for hardt

Diktet handler om en fløytespiller som blåser så hardt i instrumentet at tonen setter seg fast. Den ivrige musikanten bruker makt for å få lyd i fløyta igjen. Han blåser vilt og hvast. Han prøver knipetang og stokk og stang. Han prøver skurekost og skureklut. Ingenting virker. Tonen sitter bom fast. Helt til en bitte liten vind puster svakt på fløyta.

« Og da kom tonen ut igjen,

og jublet: Vinden er min venn!

Men jeg er redd for sterke menn.

Med styrke kom du ingen vei,

men hvis du puster svakt på meg,

da kommer jeg, da kommer jeg ... »

Siste utvei

Å bruke tvang overfor syke mennesker skal ikke være noe lett valg. Det kan forsterke angsten for henne som er engstelig. Det kan forsterke ydmykelsen for ham som er blitt ydmyket. Derfor skal tvang alltid være siste utvei. Det skal være veien vi bare velger når alle andre veier er prøvd og viser seg å være stengt.

Men mye tyder på at tvang noen ganger blir tatt i bruk før alt annet er prøvd. Og mye tyder på at tvang noen ganger blir brukt på feil måte.

Vi ser store geografiske variasjoner i tvangsbruk mellom helseforetak og kommuner. Mange års arbeid for mindre tvang og mer frivillighet har ikke gitt synlige resultater. En rapport fra Helsedirektoratet viste nylig at bruken av tvang ikke går ned.

Vi kan ikke – og vi skal ikke – leve med dette.

Flere lovforslag

Jeg er helt overbevist om at pasientens stilling må styrkes, hvis vi skal lykkes med å få ned tvangsbruken i den norske helsetjenesten.

Dagens regler sikrer ikke godt nok at pasienter blir hørt før, under og etter bruk av tvang. De gir heller ikke pasienten nok innflytelse over selve behandlingen.

Til sommeren legger vi frem flere lovforslag der vi gjør noe med akkurat dette. Vi kommer til å foreslå at pasienter som er samtykkekompetente får rett til å avslutte tvangsbehandling og rett til å nekte å ta imot tilbud om behandling.

Vi vil sikre grundige vurderinger før tvang kan tas i bruk. Den som er faglig ansvarlig for behandlingen får derfor plikt til å rådføre seg med en annen fagperson før det fattes vedtak om bruk av tvang.

Overgrep

Vi vet at mange pasienter i psykisk helsevern opplever tvangsmedisinering som et overgrep. Derfor vil vi forlenge undersøkelsestiden før man kan gå inn med tvangsmedisinering fra tre til fem døgn.

I dag kan en psykisk syk pasient skjermes selv om han eller hun motsetter seg.

Vi foreslår at det alltid skal fattes vedtak før skjerming hvis det er slik at pasienten motsetter seg dette.

Alle pasienter som har opplevd bruk av tvang eller skjerming skal få rett til å evaluere det som har skjedd i etterkant sammen med behandlerne. Pasientenes syn skal alltid journalføres.

Les også

Tunge psykiske lidelser kan gi en svak stemme. Da er det opp til oss andre å høre bedre etter.  - Ingeborg Senneset kommenterer

Lovendringene vi legger frem til sommeren omhandler psykisk helsevern. Men tvang blir også brukt i andre deler av helse— og omsorgstjenesten, som i omsorgen for mennesker med demens eller psykisk utviklingshemming, i barnevern og i rusbehandling.

Fire regelverk

Bestemmelsene om tvang i Norge er knyttet opp mot ulike diagnoser og ulike pasientgrupper og spredt over fire ulike regelverk. Dette blir uoversiktlig for både pasienter og behandlere.

Det nye lovverket skal ta utgangspunkt i pasientens behov og ressurser.

Derfor kommer vi til å sette ned et utvalg som skal se på tvangsregelverket og foreslå modernisering. Utvalget skal vurdere om vi bør ha ett felles regelverk for tvang som skal gjelde alle pasientgrupper og diagnoser.

Viktigst av alt: Det nye lovverket skal ta utgangspunkt i pasientens behov og ressurser.

Men det er ikke nok å styrke pasientens stilling i lovverket for å få mindre og riktigere bruk av tvang. Bedre behandling og tidligere behandling er også helt avgjørende.

Flere psykologer i kommunene, flere helsesøstre på skolene, gode lavterskeltilbud, brukerstyrte senger og oppsøkende team gir ikke bare bedre og tidligere helsehjelp der folk bor. Det forebygger også alvorlig sykdom, akutte kriser og bruk av tvang. Derfor satser vi på alle disse områdene.

Ba om unnskyldning

Legen, politimennene og de andre sto og lyttet mens Arnhild Lauveng fremførte diktet om tonen som satte seg fast. Da hun var ferdig, ba legen om unnskyldning for at de ikke hadde snakket med henne og forsøkt andre muligheter før de brukte makt. Han spurte hva han kunne gjøre for henne videre.

Arnhild ba bare om en pyjamasbukse og et bad, og fikk begge deler.

Legen hadde allerede gitt henne noe veldig viktig da han hørte på henne.

Hun beskriver det slik i boken:

«Jeg var blitt respektfullt og pent behandlet. Jeg var blitt lyttet til og tatt på alvor. Jeg hadde blitt behandlet som et menneske det gikk an å diskutere med og gjøre avtaler med.»

Det er akkurat dette som er målet når vi forbedrer regelverket og styrker behandlingen.

At pasienten skal lyttes til og behandles med respekt.

At han og hun ikke skal behandles som en diagnose, men som et menneske med helt spesielle behov og helt spesielle ressurser.

Det er slik vi får tonen til å løsne.

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

I kronikken

Les også

Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise. Går Gisle Roksund

ut mot at normale reaksjoner på livshendelser blir tolket som symptomer på psykisk sykdom. Teksten traff en nerve og ble på to dager lest av mer enn en kvart million. Les også intervjuet:

Les også

- Noen er redd for at jeg ikke tar sykdom alvorlig

Les også

«Den psykiatriske pasienten er blitt stående alene i behandlingsapparatet»

Flere rusmiddelavhengige bør tvangsinnlegges

Norge har flest tvangsinnleggelser i Europa

Ingen turde snakke om det som hadde gjort meg syk.

Et oppgjør med psykiatrien.

Kampen om fremtidens psykiatri

Les mer om

  1. Debatt
  2. Psykisk helsevern
  3. Psykiatri

Relevante artikler

  1. DEBATT

    På min arbeidsplass stiller vi oss daglig spørsmålet: Var tvangen nødvendig? | Anonym

  2. DEBATT

    Vi frykter dårligere behandling og mer tvang

  3. DEBATT

    Er spisevegring så sinnssykt at den syke skal miste sin samtykkekompetanse?

  4. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  5. DEBATT

    Psykisk helsevern bør ikke reguleres strengere enn somatisk

  6. DEBATT

    Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende | Terjesen og Lien