Debatt

Kort sagt, fredag 8. desember

  • Aftenpostens debattredaksjon

Informasjon om opptrening etter hjerneslag, behandling av ME, professor Dingstad og Hamsun og informasjon til togpassasjerer. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et slagkraftig hjertesukk til Helsedirektoratet

Som nybakt mor i en alder av 37 fikk jeg hjerneslag. Jeg startet rehabilitering med friskt mot, men fant fort ut at det var veldig krevende å finne informasjon. Hvilke rettigheter har jeg? Hvilke rehabiliteringssteder finnes, og hva er de gode på ved min diagnose? Hvilke hjelpemidler finnes? Hva dekker NAV og hva må jeg dekke selv? Hvilke treningstilbud og behandlere finnes i mitt nærmiljø, offentlig og private? All informasjonen finnes på internett, men du må ha sosionomutdannelse for å finne den.

Nå utfordrer jeg Helsedirektoratet til å lage en ny fane i sin portal Helsenorge.no hvor man samler all informasjon om rehabilitering. Kanskje man også kan finne sine øvelser der og få påminnelser når de burde gjøres?

Jeg ber på mine knær; kan noen med innflytelse i Helse-Norge sørge for at denne informasjon gjøres lett tilgjengelig for alle i min situasjon, slik at man ikke er prisgitt hvem man møter på sin vei, for å få informasjon. Ved å gjøre dette lett tilgjengelig for oss i rehabilitering, kan vi bruke tiden på det som hjelper, nemlig trene!

Jannicke Boug, Kolbotn


«Kan du tenke deg frisk fra ME?»

De siste ukene har den livlige 12-åringen min vært stille. I går spurte jeg hva hun grublet på. «Det er bare det, at hvis du kan tenke deg frisk, skjønner jeg ikke hvorfor du ikke gjør det». Det er en oppvakt tenåring jeg har, hun har fått med seg debatten i Aftenposten. Jeg forsikrer henne om at det er ingenting jeg heller vil enn å bli frisk. Hun nikker, men jeg ser hun tviler. Tvilen deler hun med majoriteten av folkeopinionen.

Det finnes forskning på biologiske markører hos ME-pasienter. Vi har høyt nivå av melkesyre i cerebrospinalvæsken, forstyrrelser i det autonome nervesystem, i muskelceller, redusert oksygenopptak, lavt blodvolum. Nye hypoteser lurer på om selve energidannelsen i cellene er påvirket. Når man måler livskvalitet hos kroniske pasientgrupper, kommer ME-pasienter dårligst ut. Flust av forskningsfunn til tross, folk flest anerkjenner ikke ME som en fysiologisk sykdom.

I løpet av tre måneder gikk jeg fra å være aktiv tobarnsmor til å bli pleiepasient. Hver dag er et smertehelvete, hver natt et søvnløst mareritt. Jeg har ikke sett skog, shoppingsentre eller skoleavslutninger på fem år. Sykdommen har fratatt meg retten til å kjempe. Jo mer jeg prøver, jo mer øker symptomtrykket.

Men det aller mest brutale er at 12-åringen min skal tro at jeg velger henne vekk. At årsaken til at moren hennes forandret seg til en sengeliggende bylt, er fordi hun ikke tar kampen. Så inntil vi har løst ME koden, oppfordrer jeg alle til å møte ME-syke med tillit. Vi vil, men vi får det ikke til.

Grete Linerud, ME-pasient


Nytt fra forskningsfronten

I anledning hundreårsdagen for utgivelsen av Knut Hamsuns Markens grøde gir Ståle Dingstad, professor i nordisk litteratur, en omtale av dette verket og dets forfatter i Aftenposten 30. november. Professorens analyse er grensesprengende i sin originalitet: Han påviser en ondartet rasisme hos Hamsun, som ikke bare rammer jøder, men også afroamerikanere, samer, Amerikas urbefolkning – ja, til og med «yankeer».

Den skrekkslagne leser stusser riktignok litt over Dingstads påstand om Hamsuns medansvar for antisemittismen. Dingstad skriver jo ovenfor at jødehatet «var grunnlovsfestet fra 1814, og stort bedre ble det ikke etter opphevelsen av forbudet i 1851». Med krystallklar logikk overbeviser likevel Dingstad leseren om det moralsk forkastelige ved at en mann født i 1859 ikke lekende lett frigjorde seg fra holdninger som fantes i store deler av samfunnet.

Dingstad påpeker også det skammelige ved at Hamsun tillater seg å ha «kontortid» når han skriver sine bøker, istedenfor å befinne seg ute på markene som Isak Sellanraa. I skjerpende retning vektlegger han at Hamsun tok seg den frihet å delta i samfunnsdebatten. Dette er selvsagt uhørt for en skjønnlitterær forfatter.

Etter Dingstads moralske likvidering av Hamsun føler man selvsagt sympati med de mange ofre for denne forfatterens ondsinnede skriverier. Men man føler en enda sterkere empati for den stakkars professoren som i sin hverdag må lide seg igjennom makkverk som Markens grøde, som riktignok forledet det naive Svenska Akademien til å gi Hamsun Nobelprisen i 1920.

Stig S. Frøland


Ikke så vanskelig å gi riktig informasjon

Mandag 4. desember har Joacim Lund en kommentar i Aftenposten med tittelen «Hvor vanskelig kan det være å gi togpassasjerer riktig informasjon?». Svaret er at det ikke er så vanskelig som Aftenposten vil ha det til. Det nye digitale informasjonssystemet KARI fungerer utmerket på alle stasjoner. Unntakene er Moss og Ski, slik avisen har belyst, men det gjør vi selvsagt noe med.
Aftenpostens kommentator gjør et poeng av at innføringen er forsinket, men det er faktisk ikke tilfelle. Unntaket er Oslo S og Nationaltheatret, hvor KARI ennå ikke er innført. Da blir det underlig at kommentatoren bruker sistnevnte i sitt eksempel på at systemet fungerer dårlig.

Kundeundersøkelser viser at informasjonen på stasjonene er god, men at forsinkelser og innstillinger fortsatt er en utfordring. Vi jobber hardt sammen med togselskapene for å få et så godt produkt som mulig. Ved trafikkforstyrrelser er det mye informasjon som raskt skal ut til de reisende. Det er krevende, særlig på Oslo S og Nationaltheatret, og det er grunnen til at vi har investert i et nytt, digitalt system som kan gjøre oss i stand til å gjøre dette bedre.

Joacim Lund etterlyser en rekke tidsriktige digitale tjenester hos Bane NOR, som for eksempel kart over hvor togene befinner seg. Imidlertid finnes dette og andre tjenester allerede (Banenor.no/togkart). Det gjelder bare å drive litt research slik at også Aftenpostens lesere kan få riktig informasjon. For det er vel ikke så vanskelig?

Bjørn Kristiansen, konserndirektør kunde- og trafikk, Bane Nor

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt
  3. ME
  4. Helsedirektoratet
  5. Rehabilitering
  6. Knut Hamsun
  7. Jødehat