Debatt

Hvorfor kunstnerne reagerer så sterkt? Dette er ingen liten endring. Det er å endre på et kulturpolitisk prinsipp | Kunstnernettverket

  • Se Nederst For Navn På Artikkelforfatterne

Dersom Utvalget for statens kunstnerstipend, som er oppnevnt av departementet, gis rett til å oppnevne komiteer, sentreres stadig mer makt i departementsoppnevnte organer, skriver innleggsforfatterne. Bildet: Kunstneroppropet samlet kunstnere og støttespillere utenfor Stortinget i oktober. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Kunstnernettverket svarer kulturministeren.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sitt seneste innlegg går kulturminister Linda Hofstad Helleland stadig lengre i å finne nye argumenter for sine stipendpolitiske endringer.

Nå heter det at det er en fare for «politisk detaljstyring» dersom Stortinget har meninger om store, strukturelle grep i stipendpolitikken.

Men det er jo nettopp slike overordnede grep Stortinget skal ha en mening om. Dette er så langt fra detaljstyring man kan komme.

Les også

Linda Hofstad Helleland: Ønskede endringer i stipendkomiteene

Den frie fagfellevurderingen

Det var Stortinget som i 1966 besluttet at kunstnerne skulle oppnevne stipendkomiteer gjennom sine demokratiske valg. Dette var nettopp for å holde kunstfaglige vurderinger på armlengdes avstand fra politikerne.

Beslutningen kom som en følge av at det ble sådd tvil om kirkestatsråd Bondeviks innblanding i en situasjon der Agnar Mykle ikke fikk stipend. Stortinget nedfelte som prinsipp at kunstnerne skulle ha oppnevningsrett til komiteer, fristilt fra departementet.

Det er et bærende prinsipp at komiteene også arbeider fullstendig fristilt fra organisasjonene som har oppnevnt dem, etter at de er valgt. Komiteene er reelle armlengdesorganer.

Kun kunstfaglige vurderinger ligger til grunn for deres avgjørelser, ikke organisasjonstilhørighet – som ministeren gjentatte ganger, uten belegg, har sådd tvil om.

Det er den frie fagfellevurderingen kunstnerne nå arbeider for å forsvare, ikke organisasjonenes makt.

Dersom Utvalget for statens kunstnerstipend, som er oppnevnt av departementet, gis rett til å oppnevne komiteer, sentreres stadig mer makt i departementsoppnevnte organer. Hvordan samsvarer dette med armlengde?

Kunstsosiolog Dag Solhjell skriver 29. november om hvordan Regjeringens forslag føyer seg inn i rekken av politiske omgjøringer som nettopp reduserer armlengden.

Dette er ingen liten endring

Helleland har gjentatte ganger skrevet om hvordan disse endringene er blitt anbefalt gjennom en årrekke, av ulike utvalg. Det stemmer imidlertid ikke at disse anbefalingene har vært unisone. Kulturministeren bruker utredninger selektivt i sin argumentasjon.

For eksempel var konklusjonen fra Enger-utvalget (Kulturutredningen 2014), den motsatte. Der heter det at «dagens ordning for oppnevning av komitémedlemmer fungerer godt, og bør videreføres».

Dette er ingen liten endring. Det er å endre på et befestet kulturpolitisk prinsipp

Et annet argument er at dette kun er en liten endring, en «justering». Hvorfor reagerer kunstnerne så sterkt? Dette er ingen liten endring. Det er å endre på et befestet kulturpolitisk prinsipp.

Utvalget for statens kunstnerstipend skal med denne endringen i prinsippet kunne overprøve organisasjonenes innstillinger.

Hva med et utvalg oppnevnt av departementet, hvor den enkelte kulturministers politiske agenda og kunstsyn farger utvalgets sammensetning? Hva når et slikt utvalg skal oppnevne komiteer? Da er fagfellevurderingen truet, da er armlengden truet.

En farlig vei å gå

I dag kan alle kunstnere søke stipender. Det stemmer ikke som kulturministeren har hevdet, at de som ikke er organisert, holdes utenfor. De kan sitte i komiteer, og statistikken viser soleklart at de faktisk får flere tildelinger enn organiserte kunstnere.

Hva er det da igjen, som ministeren vil oppnå? Hvis det ikke nettopp er muligheten til å påvirke – gjennom sitt departementsoppnevnte utvalg, sammensetningen av komiteer – så komiteene i større grad skal gjenspeile et kunstsyn som ministeren kan gå god for?

Dette er en farlig vei å gå. Det er dette Kunstnernettverket kjemper for: Vi vil beskytte den frie fagfellevurderingen, som er like essensiell i kunsten som den er i forskningen. Og her setter vi vår lit til at Stortinget gjør det Stortinget skal – å legge de lange linjene i kulturpolitikken.

Innlegget er skrevet av kunstnerpolitikkutvalget i Kunstnernettverket:

Hilde Tørdal, styreleder, Norske Billedkunstnere (leder)

Mari Opsahl, politisk rådgiver, Norske Kunsthåndverkere

Katinka Maraz, styreleder, Forbundet Frie Fotografer

Heidi Marie Kriznik, leder, Den norske Forfatterforening

Jørgen Karlstrøm, styreleder, Norsk Komponistforening


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kulturpolitikk
  2. Linda Hofstad Helleland