Debatt

Når mediene bidrar til fordommer og frykt | Elisabeth G. Stang

  • Elisabeth Gording Stang
    Elisabeth Gording Stang
    Professor i rettsvitenskap, Institutt for sosialfag, Oslo Met
Lesere får inntrykk av at barnevernet nærmest reiser gatelangs og tar med seg barn etter eget forgodtbefinnende. Dette er uheldig og bidrar ikke til faktabasert kritikk og god, saklig debatt, skriver innleggsforfatteren.

Hvis NRK vil få til en god debatt om barnevernet, bør kritikken underbygges bedre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK publiserte 5. april artikkelen «Der barna blir henta av barnevernet». NRK har intervjuet tre foreldre i Steigen kommune, som «ligger på topp» i antall barn tatt under omsorg i forhold til folketall.

NRK har gjort en god jobb med å sette inn faktaopplysninger om lovhjemler og statistikk, i tillegg til intervjuer med foreldre. Det er bra, for det har vi ofte savnet.

Elisabeth Gording Stang.

Det blir likevel umulig for lesere å ta stilling til noe av det som fremkommer i reportasjen uten å kjenne til grunnlaget for vedtakene.

Det er fint at NRK vil beskytte barna ved å unnlate å omtale faktum, men da fjernes fundamentet for kritikken.

I stedet kommer NRK i skade for å fronte en kritikk ingen andre enn de involverte vet om er berettiget.

Lesere får inntrykk av at barnevernet nærmest reiser gatelangs og tar med seg barn etter eget forgodtbefinnende.

Dette er uheldig og bidrar ikke til faktabasert kritikk og god, saklig debatt, men til fordommer, frykt og trusler mot barnevernsansatte, noe som også rammer barna.

Les også

Barnevernsbarna som har fått samfunnets uforbeholdne unnskyldning

Regionale variasjoner

NRK berører likevel noen generelle utfordringer som bør følges opp.

Studier viser regionale variasjoner i landet når det gjelder meldingsrate, undersøkelser, hjelpetiltak og omsorgsovertagelser. Noen av ulikhetene er naturlige som følge av ulik konsentrasjon av sosioøkonomiske utfordringer, mens andre ikke kan forklares og bør forskes mer på.

Vi kan ikke vite om økningen i antall plasserte barn i Steigen skyldes naturlige svingninger, bestemte hendelser eller om det gjøres feilvurderinger.

Vi vet heller ikke om noen av barna kommer fra samme familie. En stor søskenflokk er nok til å flytte en så liten kommune til statistikk-toppen.

NRK har snakket med tre foreldre som ikke skjønner hvorfor barna ble plassert. Det kan bety at dialogen med barnevernstjenesten har sviktet og at de ikke har fått hjelp til å forstå fylkesnemndas vedtak. Det kan også bety at de har fått forklaringer som de ikke kan eller vil akseptere, eller som de er uenige i.

Uansett har foreldrene rett til oppfølging, støtte og hjelp etter at barnet er plassert. I NOU 2016:16 foreslås å styrke denne oppfølgingen.

Bekymringsfull økning

Vi vet heller ikke om akuttvedtak brukes mer i Steigen enn andre steder, men vi vet at det har vært en bekymringsfull økning på landsbasis.

Det er grunn til uro over det, men man må inn i hver enkelt sak for å vurdere om barnet befant seg i en akutt risiko eller ikke. Helsetilsynet holder nå på med et større prosjekt der 100 tvangssaker undersøkes. Når den rapporten kommer, vil vi få vite mer.

Jeg har selv studert dommer i akuttsaker og ble da slått av hvor alvorlige forhold de involverte barna levde under: Alvorlig omsorgssvikt, grov vold, seksuelle overgrep, rusmisbruk, alvorlige psykiske lidelser hos foreldre. Likevel ble ikke alle vedtakene opprettholdt av domstolene.

Ett forhold i NRK-saken er det all grunn til å kritisere: Bruk av uniformert politi for å hente et barn. Det oppleves krenkende og traumatisk og bør ikke brukes med mindre det er helt nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn. Da skal alle andre alternativer ha vært vurdert først.

Undersøkelser viser at en del barn som hasteflyttes, opplever at de ikke får vite hva som skjer, blir redde, føler seg ikke ivaretatt, blir ikke hørt. Her må praksis endres.

Bør nyanseres

Hvis NRK og andre medier vil bruke enkeltsaker til å skape en konstruktiv barnevernsdebatt og til endring i feltet, bør kritikk nyanseres og underbygges med noe mer enn intervjuer med tre foreldre, og vi forskere bør komme sterkere på banen for å kaste lys over funn og faktum.


På Twitter: @ElisabethStang

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. NRK