Hvor farlig er hasj?
En mykere holdning til hasj kan vanskelig bli annet enn negativ for folkehelsen.
I en årrekke har det vært et diskusjonstema om hva som er farligst av alkohol og hasj. Det har ikke vært mangel på sterk synsing. Spørsmålet kan imidlertid ikke besvares uten å gå nærmere inn på to forhold.
For det første: hvilke bruksmønstre for alkohol og hasj snakker vi om? En person som drikker to glass vin til maten hver lørdag, har opplagt langt lavere risiko for helseskade enn en som røyker hasj hver dag.En som drikker en flaske vin hver dag, har opplagt langt større risiko for helseskade enn en som røyker hasj en gang pr. uke. Men det er ikke lett å finne frem til hvilke bruksmønstre for de to stoffene som er sammenlignbare med hensyn til risiko.
Virkestoffer med ukjent virkning
For det andre dreier dette seg også om innholdet av virkestoffer. I alkoholholdige drikker er det stort sett alkohol som utgjør det potensielt helseskadelige stoffet.
Hasj inneholder flere hundre virkestoffer med til dels helt ukjente virkninger. Mengden av disse stoffene varierer til dels betydelig mellom forskjellige hasjvarianter.
Les også:
- Hasj er mindre farlig enn alkohol
Det antatt viktigste rusmiddelet i hasj, tetrahydrocannabinol (THC), kan foreligge i konsentrasjoner fra noen få prosent til over 40 prosent. Et annet virksomt stoff, cannabidiol (CBD), som til dels motvirker noen av THC-virkningene, kan variere betydelig i mengde i forskjellige hasjtyper.
Det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til studier av skadepotensialet til hasj; for hva slags hasj er det man har studert virkningene av?
Redusert læreevne – økt ulykkesrisiko
Visse virkninger knyttet til hasjrusen som varer noen timer, er godt dokumentert i en nylig utført oppsummering av en rekke studier. Under slik påvirkning er læreevnen redusert, det samme er andre høyere tankefunksjoner og risikoen for ulykker (f eks trafikkulykker) er økt.
I løpet av de siste par år har annen vel ansett internasjonal forskning vist følgende:
Gjentatt bruk av hasj over tid vil ikke sjelden lede til utvikling av avhengighet, særlig hvis bruken starter i ungdomsårene. Slik bruk vil også kunne ledsages av fallende intelligens fra ungdoms— til voksenalder.
Dette kan blant annet skyldes et annet nylig funn, nemlig sviktende utvikling av nerveforbindelser mellom forskjellige områder i hjernen. Det er usikkert om disse forholdene normaliseres om hasjbruken stanser.
Hvem begynner med hasj?
På den annen side kan ikke slike undersøkelser si med absolutt sikkerhet at det er hasjrøykingen som gir disse helseskadene. Det kan (kanskje litt teoretisk) tenkes at det er omvendt – at personer med iboende økt risiko for rusmiddelavhengighet og intelligenstap fra ungdomsår til voksen alder, har økt sjanse for å begynne med hasj i ung alder.
Les også:
Ikke ufarliggjør hasj
Det kan virke paradoksalt at samtidig med denne nye voksende erkjennelsen av skadepotensialet til hasj, er også ønskene om liberalisering, avkriminalisering og legalisering av hasj blitt sterkere.
Samtidig med denne nye voksende erkjennelsen av skadepotensialet til hasj, er også ønskene om liberalisering, avkriminalisering og legalisering av hasj blitt sterkere.Det er selvsagt ikke noen absolutt motsetning mellom økende forståelse av stoffets skadepotensial og eventuell legal omsetning av hasjprodukter. I denne sammenheng er det jo bare å henvise til alkohol.
På den annen side er det naturlig å tenke seg at en samfunnsmessig mykere holdning til hasj vil øke bruken uten at dette vil påvirke bruken av alkohol. Virkningen på folkehelsen kan således vanskelig bli annet enn negativ. Dette må vurderes mot gevinsten av en eventuell økning av personlig valgfrihet og straffrihet med hensyn til hasjbruk i dagens situasjon.
