Avvikling av cruisetrafikken er et betimelig krav | Didrik Hvoslef-Eide
Cruisetrafikken stenger «byens solside» for allmennheten i tillegg til at pengegevinsten er lav og miljøproblemet stort.
Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm ønsker å avvikle all cruisetrafikk til Oslo. Et betimelig krav – og godt dokumentert, fordi pengegevinsten er lav og trafikken i tillegg er et av byens store miljøproblemer.
Les artikkelen: Cruisebåtene kan seile sin egen sjø | Andreas Slettholm
Byråd for næring og eierskap i Oslo, Kjetil Lund, svarer 14. august under tittelen «Cruisetrafikken er ikke et stort problem for Oslo». Han innrømmer imidlertid at cruiseturistene legger igjen mindre penger enn gjennomsnittsturisten.
Les artikkelen: Cruisetrafikken er ikke et stort problem for Oslo | Kjetil Lund
Kun lønnsomt for Oslo Havn
Vi kan tilføye; Betraktelig mindre penger. Cruiseturisten betaler – litt spissformulert – bare for buss- og inngangsbilletter til favorittattraksjonene, etter at frokosten er inntatt om bord ved ankomst. Kanskje vanker det en kopp kaffe på Munchmuseet før alle er tilbake i god tid for lunsj. Deretter inntar de sine balkonger – eller baren, før middagen serveres etter avgang kl. 18.00.
I realiteten er det bare Oslo Havn KF som tjener på dette, og den kassen er som kjent lukket inntil Havneloven endres. Det siste er en gjenganger i debatten om Fjordbyen.
Dieselaggregatene går for fullt
I de timene cruiseskipene ligger til kai i Oslo, går dieselaggregatene for fullt, sogar med «skitten diesel», for å tilfredsstille cruisepassasjerenes krav til komfort. Det tilsvarer utslipp fra anslagsvis noen tusen dieseldrevne biler på tomgang hver time.
Lund påpeker at dette på sikt lar seg løse med landstrøm. Et tvilsomt miljøtiltak. Det antas også at dette blir så kostbart for rederiene at de vil velge andre destinasjoner.
Et urimelig regnestykke
Ifølge Lund står cruisetrafikken for bare 9 % av utslippene fra Oslo Havn. Til sammenligning står utenlandsfergene for 40 %. Dette er et urimelig regnestykke.
De tre utenlandsfergene, som har en betydelige økonomisk overrislingseffekt, trafikkerer Oslo Havn hvert døgn – året rundt. Cruiseskipene bare i sommermånedene. Da blir 9 % mye, uten gevinst for byen. Dette er også årstiden hvor byens borgere først og fremst oppsøker sjøsiden.
Liten investeringslyst
Cruisetrafikken berører derfor også et annet problem; arealbruken. Mest populært for rederiene er Akershusstranda, hvor store skipsvolumer skygger for byens mest identitetsskapende byggverk: Akershus slott. Sikkerhetskravet stenger dessuten denne «byens solside» for allmennheten.
Det argumenteres med at Akershusstranda åpnes opp igjen om kvelden, når skipene har forlatt byen. Det er til liten trøst fordi bryggeinstallasjonene prioriterer cruisetrafikken, noe som gir liten investeringslyst for triveligere aktiviteter. Av hensyn til busstransport for cruisefolket og biloppstilling for fergene er området i dag stort sett trafikkarealer.
Filipstad neste?
Nå står også Filipstad under samme press. Her skal det ifølge kommunale planer utvides for mer cruisetrafikk, til overmål et stykke innover i Frognerkilen.
Andreas Slettholm har utvilsomt rett: Cruisetrafikken bør opphøre, i hvert fall i sin nåværende form. Ett alternativ er anlegg av en cruise- og fergeterminal lenger ut fra sentrum, slik København har løst problemet. Det liker selvsagt ikke rederiene.
