Det nye Regjeringskvartalet er et byreparasjonsprosjekt | Gudmund Stokke

Rivingen av Y-blokken åpner muligheten for nye og sterkt forbedrede byrom.

Debatten rundt det nye Regjeringskvartalet er preget av kamp for å bevare Y-blokken og påstander om at det skal bygges for mange kvadratmeter på et begrenset område.

Retorikken er ofte preget av ord som skaper negative bilder av det nye Regjeringskvartalet, for eksempel «festning», «betongørken» og «suicide city».

Dette er ikke beskrivende for løsningen.

Feil inntrykk av størrelsen

Jeg tror mye av forklaringen på denne retorikken kan ha sin forankring i forslagene vi fikk se under de seks parallelloppdragene i 2015, da arealprogrammet var mye større, ca. 150.000 m² over bakken.

Det kan også skyldes at man ikke har tatt inn over seg at vinnerforslaget i Statsbyggs arkitektkonkurranse, ADAPT, er basert på et nedskalert romprogram.

Jeg observerer stadig at folk har feil inntrykk av størrelsen på Regjeringskvartalet. Fotavtrykket og høyden er faktisk i tråd med typisk sentrumsbebyggelse i Oslo.

Det beskrives ofte i mediene som norgeshistoriens største byggeprosjekt. Fullt utbygget blir det ca. 80.000 m² nybygg over bakken, mens for eksempel DNB i Barcode alene er på 86.000 m² og Telenors kontorbygg er på ca. 200.000 m². Byggehøydene langs Grubbegata er i ADAPT typisk åtte etasjer.

Her vises det nye Regjeringskvartalet på Einar Gerhardsens plass. Bebyggelsen har avtrappede gesimser opp mot åttende etasje.

Det nye Regjeringskvartalet blir en verdig fysisk manifestasjon av det norske demokrati.

Det vil skape en fornyet bydel som er åpen og vennlig med gode byrom for Oslos borgere og for besøkende til byen.

Det nye Regjeringskvartalet vil bli en effektiv og fremtidsrettet arbeidsplass for departementsfellesskapet. Det vil få en rolig, vakker og varig arkitektur som vil stå seg over lang tid.

Ideen bak Regjeringskvartalet

Hovedadkomsten til Regjeringskvartalet blir fra Akersgata.

Her ligger G-blokken fra 1906, som markerer Norge som fri nasjon, og H-blokken fra 1958, som markerer gjenreisningen etter krigen. Til venstre for H-blokken kommer den nye A-blokken, som skal markere det moderne Norge.

Disse tre bygningene representerer med sin arkitektur en historisk kontinuitet for nasjonen Norge.

Bak de tre frontbygningene ligger lavere kvartalsbebyggelse som et stille bakteppe, samtidig som den slipper inn sol og lys og demper vindforholdene i byrommene. Oppdelingen i kvartaler gir menneskelig målestokk og sikrer åpenhet og tilgjengelighet for alle gående og syklende.

A-blokken er dimensjonert slik at den definerer Johan Nygaardsvolds plass som et tydelig offentlig byrom samtidig som det oppnås god åpenhet til Regjeringsparken.

Byreparasjon

Regjeringskvartalet er et stort byreparasjonsprosjekt hvor rivingen av Y-blokken åpner muligheten for nye og sterkt forbedrede byrom.

Regjeringskvartalet er i dag omkranset av noen av Oslos utriveligste byrom som danner effektive sperrer for øst–vest bevegelse i området.

Området mellom Y-blokken og Akersgata er i dag dominert av rundkjøringer og biltrafikk.

Tunnelmunningene skal lukkes, og biltrafikken blir erstattet av Regjeringsparken.

Regjeringsparken blir solrik og vil innby til opphold og aktivitet. Den vil strekke seg fra Akersgata til Møllergata.

Her er det planlagt en serveringspaviljong og en kafé med uteservering.

Står man i Møllergata og ser over Ring 1 i dag, er det et mørkt, støyfullt byrom med firefelts trafikk og smale gangpassasjer som de færreste tør bruke.

Det nye byrommet blir dobbelt så bredt, parkmessig opparbeidet og stiger opp til Grubbegata.

Eva Kolstads gate er en garasjenedkjøring med en smal gangpassasje som på ingen måte er byen eller Eva Kolstad verdig.

I Eva Kolstads gate skal garasjenedkjøringen fjernes og retningen på gaten dreies slik at den kommer aksialt på H-blokken hvor den opprinnelige gjennomgangen fra 1958 blir gjenåpnet.

Bylivets karakter

Vurder i stedet: Det nye Regjeringskvartalet blir en bydel uten biler. Gående og syklende prioriteres, det blir er trygt og attraktivt område for opphold, lek og aktiv bruk.

Bylivets karakter er forskjellig fra bydel til bydel. Noen steder syder det av liv med serveringssteder og butikker. Andre steder er det roligere med områder for bevegelse og stille opphold. Dette kan vi kalle bylivets puls.

Regjeringskvartalet er ikke Karl Johan eller Torggata, men blir et mer rolig og vennlig område. Her blir kulturminner, arkitektur og byrom attraksjoner i seg selv, og her skal 22. juli-senteret finne sin naturlige plass. De nødvendige sikkerhetssperrene integreres i bygulvet på en harmonisk måte.

Når det nye Regjeringskvartalet står ferdig, vil det fremstå som en hyggelig og verdig bydel i Oslo.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.