Debatt

Tvang i psykisk helse er omsorg. Man beskytter mennesker. | Vernepleier Steinar T. Olsen

  • Steinar Trengereid Olsen

2a697aa5-d1ce-151b-bce8-3c44dac77f3b.jpg Foto: Stein J. Bjørge/privat portrett

Tvangen er paternalistisk, men likefullt omsorg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tvang er ødeleggende, den bryter meg ned som menneske, sa en pasient en gang.

Han beskrev hvordan tvangsbehandlingen ikke bare forringet handlefriheten – men også endret måten omverdenen så på ham. Han mistet all integritet som voksen mann, alle hans meninger og adferd ble sett på som et resultat av sykdom. Tvangen som skulle beskytte ham fjernet mye av det som er definisjonen på et voksent menneske.

Man kan bli syk av tvangen, sa han.

Tvangens formål er beskyttelse

I Norge brukes det mer tvang innenfor psykisk helsevern sammenlignet med andre land.

Artikkelforfatter er vernepleier og har videreutdanning i psykisk helse og rusproblematikk.

Folk flest forbinder tvang med innleggelser på lukket avdeling mot pasientens vilje, men i realiteten er tvang mye mer enn dette. Helsevesenet bruker tvang for å gjøre legeundersøkelse. Tvang benyttes for å observere mennesker i kortere tid på sykehus, og om nødvendig behandle mennesker over tid på sykehus.Tvang brukes også for å gi medisinsk behandling etter utskrivelse, samt å sikre at pasienter har kontakt med spesialister i psykiatri når de bor hjemme. Det eksisterer med andre ord ulike former for tvang innenfor psykisk helsevern og den foregår både innenfor og utenfor sykehusets vegger.

Tvang betyr i praksis at et menneske i større eller mindre grad blir fratatt retten til å ta valg

Tvang betyr i praksis at et menneske i større eller mindre grad blir fratatt retten til å ta valg. Formålet er å beskytte pasienten selv, andre i samfunnet eller begge deler. En del av pasientpopulasjonen i psykisk helsevern er mennesker uten innsikt i egen sykdom. Det vil si mennesker med psykoselidelser som påvirker hvordan de fungerer uten at de er i stand til å se dette selv.

Denne gruppen er en stor del av tvangsstatistikken. Dette er mennesker som ikke erkjenner at de lider av psykisk sykdom – og som naturlig nok ikke ser det som nødvendig å få behandling for sine vrangforestillinger. Tvang er en forutsetning for at helsevesenet i det hele tatt kan klare å gi hjelp til mange i denne gruppen.

Tvang har alltid et fundament av omsorg i seg. Den er riktignok paternalistisk, men like fullt omsorg. Man beskytter mennesker.

Bruker Norge mye tvang, eller bruker andre land lite?

Redusert bruk av tvang har vært et tema i psykisk helsevern lenge. Det er knapt et fagseminar uten at dette er tema. Jeg treffer få fagpersoner som ønsker mer tvang, men jeg møter ofte pårørende som mener det. En gang fikk jeg følgende spørsmål fra en far:

Hva om statistikken egentlig forteller oss at andre land bruker for lite tvang?

Han hadde en sønn med en psykoselidelse som gjorde gutten ute av stand til å ta vare på seg selv. Sykdommen gjorde sønnen ugjenkjennelig og fiendtlig. Familien var vitne til en psykisk lidelse som blant annet påførte sønnen store økonomiske problemer og rusmisbruk.

Mange pårørende har vansker med å forstå hvorfor deres nærmeste skrives ut fra sykehus lenge før de har et sted å bo, lenge før de er blitt bedre – ja, lenge før de er blitt ferdig behandlet.

For dette skjer i dagens psykisk helsevern. I streben etter å bruke minst mulig tvang blir ofte pasienter raskt overført til frivillig behandling. Resultatet er ofte at pasienten avslutter behandlingen umiddelbart.

Helseminister Bent Høie er på sin side overbevist om at det brukes for mye tvang i psykisk helsevern og spør seg selv om hvordan han kan redusere denne.

9676b27f-3db1-8528-473a-695b0285542a.jpg Foto: BJORN H STUEDAL www.stuedal.no

Tankene mine går noen ganger til farens spørsmål. Norges velbemidlede helsevesen bruker mer tvang enn andre land. Er det fordi vi har råd til å møte hjelpebehov som andre land ikke har? Hva om vi faktisk bruker den tvangen vi trenger å bruke for å gi en gruppe mennesker et minimum av hjelp? I så fall bør spørsmålet helseministeren stiller omformuleres:

Hvordan kan tvang gjennomføres på en bedre måte i psykisk helsevern?

Myten om et system som vil pasienter vondt er seiglivet

Svaret på dette kan psykisk helsevern finne hos sin viktigste konsulent.

Konsulenten heter «pasienten» og har allerede gitt viktige innspill: Pasienten forteller at psykisk helsevern ikke er gode nok på informere om hvor veien ut av tvangen går. Pasienten forteller at psykisk helsevern ikke er gode nok på å informere om hvorfor tvangen opprettes. Pasienten forteller at psykisk helsevern ikke er flinke nok på å forklare hva behandlingen er, hva formålet er og hvor i prosessen man er. Pasienten forteller at psykisk helsevern har hørselsproblemer og sliter med å høre hva de sier.

Pasienten forteller at man kan bli syk av tvang.

Det er liten tvil om at psykisk helsevern har et stort forbedringspotensial når det kommer til åpenhet og informasjon. Men myten om et system som vil pasienter vondt er seiglivet. Ideen om at motivet for tvangsbruk er et ønske om å utøve makt og overgrep får overraskende lett aksept.

Ideen om at motivet for tvangsbruk er et ønske om å utøve makt og overgrep får overraskende lett aksept

Det kan være at det finnes onde mennesker som er ansatt i psykisk helsevern, jeg har forøvrig aldri møtt noen. Men jeg har møtt mange fagpersoner som er redde. Redd for at pasienten skal begå selvmord, redd for at pasienten skal skade andre. Fagpersoner som er redde for å få skyld. En frykt som springer ut fra et håpløst samfunnsoppdrag:

Du skal se inn i fremtiden og predikere hva pasienten vil gjøre. Feiler du kan du bli straffet. Det er ikke utenkelig at denne frykten øker tvangsbruken.

Sengekapasitet er gått ned, og liggetiden blir kortere og kortere

Helseminister Bent Høie kan uansett få til en reduksjon i tvangsbruk dersom han er klok og evner å se helheten. De siste tyve årene er sengekapasiteten i psykisk helsevern bygget drastisk ned, og liggetiden for hver pasient blir kortere og kortere.

Pasienter blir skrevet ut, men kommunehelsetjenesten har ikke de hjelpetiltak som kan møte behovene.

Kapasiteten i kommunehelsetjenesten er nemlig ikke bygget opp proporsjonalt med nedbyggingen av sengeplasser. Det betyr at mennesker som skrives ut fra sykehus med behov for tilrettelagte botilbud i kommunene ikke får dette. Flere mennesker med alvorlig psykiske lidelser bor på hospits mellom reinnleggelsene i psykisk helsevern.

Gi pasienter innenfor psykisk helsevern lovfestet rett til tilrettelagt bolig i kommunen

Vi vet en del om sårbarhetsfaktorer når det gjelder tvang.

Noe av det vi har godt belegg for å hevde er at tilrettelagte botilbud i kommunen vil føre til mindre bruk av tvang.

Dersom helseministeren ønsker å redusere bruken av tvang er mitt råd følgende:

Gi pasienter innenfor psykisk helsevern lovfestet rett til tilrettelagt bolig i kommunen.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Sentrale innlegg i debatten om psykiatri og tvang:

  • Helseminister Bent Høies kronikk: Bruken av tvang i psykiatrien går ikke ned. Det kan vi ikke leve med

Les mer om

  1. Debatt
  2. Psykisk helsevern
  3. Psykiatri