Debatt

Mediebransjen er i alvorlig krise, men journalistutdanningene later som ingenting | Anki Gerhardsen

  • Anki Gerhardsen, teaterkritiker og journalist
Annonseinntektene er i fritt fall, ingen vet riktig hva de skal leve av, og nå mumles det om fusjoner og nedleggelser. Hele mediebransjen snakker om det, bare ikke de som har ansvaret for å utdanne ungdommene våre, skriver Anki Gerhardsen.

Det er én liten ting som mangler overalt: Virkelighetsorientering

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Mediebedriftene etterspør allsidige og kreative journalister som behersker flere plattformer. Du forberedes godt til denne virkeligheten.»

«Kunnskapsrike og kreative journalistar med ei medviten haldning til yrkesrolla si er etterspurde innenfor bransjen.»

«Med et hav av lokale mediehus i Nord-Norge, samt noen litt større som for eksempel Nordlys og Avisa Nordland, er mulighetene for å jobbe med journalistikk i Nord-Norge store.»

Virkelighetsorienteringen mangler

Dette lille knippet sitater er hentet fra hjemmesidene til noen av landets mange utdanningsinstitusjoner for journalister.

Flankert av artige videoer med fest og fag og moro, foto av smilende ungdommer «som fikk drømmejobben» og detaljerte studieplaner, forteller alle sammen om et spennende yrke der mulighetene er mange og tempoet høyt.

Det er bare én liten ting som mangler overalt: Virkelighetsorientering.

  • Studentene er delvis enige med Gerhardsen i kritikken: Vi har fra dag én fått høre at det er vanskelig å få jobb

Kutter stillinger

I forrige uke ble det kjent at Aftenposten skal kutte 40 stillinger i redaksjonen.

Adresseavisen må gå enda mer drastisk til verks. Der skal opp mot 75 årsverk i mediehuset bort.

I fjor besluttet NRK å kutte kraftig ved sine distriktskontor. I 2014 begynte Amedia, som eier de fleste lokalaviser i dette landet, en ny runde med omfattende stillingskutt.

Det er bare måneder siden VG pakket ned sine siste lokalkontorer.

Mediene vet ikke hva de skal leve av

Innsparing, nedbemanning, oppsigelser, sluttpakker, usikkerhet og en mørk horisont preger hele Medie-Norge. Bransjen har gnagd seg inn mot beinet i mange år, og alle vet at gnagingen skal fortsette med uforminsket styrke.

Annonseinntektene er i fritt fall, ingen vet riktig hva de skal leve av, og nå mumles det om fusjoner og nedleggelser.

Hele mediebransjen snakker om det, bare ikke de som har ansvaret for å utdanne ungdommene våre. Hva kommer det av?

Universitets- og høgskolesektoren utsettes for svært lite kritisk journalistikk. Det er nesten bare Morgenbladet som følger med på hva akademia driver med, og dessverre er det ganske få som leser Morgenbladet.

Det er bare én liten ting som mangler overalt: Virkelighetsorientering

Men for å forstå hvorfor det er så maktpåliggende for utdanningsinstitusjonene å lokke folk til å studere et fag det nesten ikke finnes jobber i, må man skjønne hva institusjonene lever av.

Må hjelpes til å ta informerte valg

Akademia er omtrent som en pølsefabrikk: Når du har levert pølsene, kommer pengene.

Journalistutdanningene får penger fra staten når studentene tar eksamen. Disse inntektene er basert på mengde, og da gjelder det å trekke så mange studenter som mulig gjennom et studieløp.

I et slikt system er det ikke særlig smart å legge ut oversikt over arbeidsmarkedet på hjemmesidene, eller på annen måte hjelpe 19-åringer til å ta informerte valg før de eventuelt pådrar seg store lån og en usikker fremtid.

Da er det bedre å gjøre studiene så fristende og så lange som mulig. Det er ikke sikkert løpet økte fra to til tre år fordi kandidatene ikke rakk gjennom nødvendig pensum.

Jeg har jobbet ved journalistutdanningen i Bodø i fire år selv og ville ikke akkurat karakterisert studenthverdagen som arbeidsintensiv.

Modne for store endringer

Journalistutdanningene er generelt modne for store endringer. De har i liten grad tatt innover seg en medieverden i radikal endring.

For det første er det altfor mange av dem, og for det andre er graden av relevans varierende. I Bodø har de riktignok laget kurs i frilansing – det vet jeg ikke om noen andre som har gjort.

Journalistutdanningene er generelt modne for store endringer

Men allikevel: Helt uten kontakt med en bransje i krise, er utdanningene ikke. Flere av dem står nemlig klar med et mastertilbud til alle dem som ikke får jobb når bachelorgraden er levert.

På hjemmesiden til Høgskolen i Oslo og Akershus står det eksempelvis følgende:

«På masterstudiet i journalistikk kan du utvikle deg som journalist og skaffe deg den teoretiske tyngden du trenger i møte med en mediebransje i endring.»

Sånn kan også arbeidsledighet formuleres. Som en teoretisk øvelse, inkludert to nye år med studielån.

Og det av en institusjon som skal lære studentene begreper som integritet, kildekritikk og sannferdig virkelighetsfremstilling.

Oppdatert: Artikkelen er oppdatert med at Gerhardsen har arbeidet ved journalistutdanningen i Bodø.


På Twitter: @Anki_Ger

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer fra spalten Medierevisjonen? Her er noen forslag:

Les også

  1. Journalister gjør feil hele tiden. Det burde ikke være så vanskelig å innrømme det | Jan Arild Snoen

  2. Facebook er en skandale, og det er din skyld også | Gjermund Stenberg Eriksen

  3. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag | Nina Hjerpset-Østlie

  4. Noen tror journalistenes partipreferanser former mediebildet. Men det er DU som bestemmer | Anki Gerhardsen

Les mer om

  1. Medierevisjonen
  2. Medier
  3. Journalistikk
  4. Skole og utdanning