Kan svenske tilstander smitte over på Norge?

Fokusert innsats er nødvendig. Kriminaliteten må tross alt bekjempes og forebygges der den er, skriver innleggsforfatterne.

Svenske gjenger kommer til Norge for å banke opp folk, viser en ny rapport.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Uttrykket «svenske tilstander» har skapt hoderysting og sinne i debatten om kriminalitet. Vi har ikke svenske tilstander i Norge, men en ny rapport viser at vi gjør klokt i å lære av svenskenes feil.

Politiets siste trusselvurdering viser at svensk voldskriminalitet rykker nærmere. Nå påvirker gjengene i nabolandet det norske kriminalitetsbildet.

I trusselvurderingen heter det at «det siste året har aktiviteten fra svenske aktører tilknyttet kriminelle gjenger i Norge blitt mer synlig, blant annet gjennom voldsoppdrag». Med andre ord: Svenske gjenger kommer til Norge for å banke opp folk.

Gjenger skaper frykt

Det er ikke nytt at kriminelle aktører fra utlandet er et problem for Norge. At vårt stabile naboland inngår i dette bildet, er derimot svært dårlig nytt. Det gjør arbeidet mot gjengkriminalitet i Norge enda viktigere.

Heller ikke her er utviklingen problemfri. Mye går riktig vei, men tendenser knyttet til vold og gjengkriminalitet peker i feil retning. Knivstikkinger, skyteepisoder og rekruttering av unge mennesker til kriminelle miljøer gir grunn til bekymring.

Unge kriminelle må sanksjoneres og følges opp på en mer effektiv måte

Gjengkriminalitet er en spesielt ødeleggende type form for kriminalitet og må slås hardt ned på av samfunnet. Gjengene rammer ikke bare enkeltindivider, men skaper frykt i hele lokalmiljøet.

I tillegg utgjør gjengene et demokratisk problem fordi de utfordrer statens voldsmonopol. Organisert kriminalitet skaper en parallell maktstruktur med kapasitet til å opprettholde et eget sett med normer og til å sanksjonere dem som bryter reglene.

Lange straffer hjelper ikke

Politiet har vært tydelige på at de vil lære av svenskene, men det er viktig at de tar riktige lærdommer:

  1. Det er lite som tyder på at lange straffer i seg selv hjelper. Troen på lange straffer mister også oppslutning i befolkningen. Utfordringen er å effektivisere hele justiskjeden og tilføre domstolene nødvendige ressurser til å løse oppgavene sine.
  2. Unge kriminelle må sanksjoneres og følges opp på en mer effektiv måte. Det kan ikke være fritt frem for alvorlig kriminalitet, heller ikke for tenåringer som ikke kan straffes på ordinært vis.
  3. Utsatte områder krever særskilt innsats. På kort sikt må politiet være til stede og ha et særlig søkelys på gjengkriminalitet. På lang sikt må rekrutteringsgrunnlaget fjernes gjennom innsats som bedrer levekårene og jobbmulighetene for dem som bor i utsatte områder. Vi trenger politikere som er tøffe mot både kriminalitet og årsakene bak.

Forebygge der det skjer

Det er lett å forstå at noen er kritiske til at enkelte områder blir definert som utsatte eller sårbare. Det kan virke stigmatiserende, men neppe like stigmatiserende og belastende som realiteten i slike områder. Fokusert innsats er nødvendig. Kriminaliteten må tross alt bekjempes og forebygges der den er.

Den typen kriminalitet vi ser i Sverige, og nå ser tegn til i Norge, er ødeleggende for unge menneskers livsmuligheter og forsterker klasseforskjellene. Det kan rive i stykker samfunnet om utviklingen ikke stoppes.