En komplett ubegripelig tekst

  • Finn-erik Vinje
- Teksten er det rene villnis, skriver Finn-Erik Vinje om Vidar Kvalshaugs anmeldelse av Gert Nygårdshaugs siste roman Chimera. FOTO: TRYGVE INDRELID
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
  • Vidar Kvalshaug har en skavank som ikke er ubetydelig for en litteraturanmelder: Han kan ikke skrive, mener Finn-Erik Vinje.

Les anmeldelsen:

FINN-ERIK VINJE professor emeritus

Vi er midt i bokhøsten, og litteraturinteresserte søker veiledning hos de profesjonelle anmelderne i avisene. Godt så. I Aftenposten er det blant annet Vidar Kvalshaug som huserer.

Får ikke vite

Les også

Uinspirert Nygårdshaug

, Chimera, forstår vi at Nygårdshaug denne gang er «uinspirert», for det står i overskriften. Men stort mer får vi egentlig ikke vite, for når Kvalshaug nærmer seg konklusjonen og begynner å svinge seg opp i trapesen, blir teksten et rent villnis.«Tilsett litt attraksjon, og det blir ganske svett», heter det ubegripelig og uten forberedelse i teksten. Attraksjon, javel – men hvor og hvordan? Spørsmålet er relevant, for noen «attraksjon» kan ikke øynes i det foregående. Så samler Kvalshaug kreftene til en konklusjon, og den er totalforvirret. Var man i det hjørne, kunne man anta Kvalshaugs sjargong og kalle den «svett».

Mister grepet

Vidar Kvalshaug har en skavank som ikke er ubetydelig for en litteraturanmelder: Han kan ikke skrive. Og når han tar seg gevaltig sammen, mister han straks grep om sitt eget språk. Han går seg vill i egne formuleringer og serverer et tøylesløst ordskvalder.

Likevel våger han å kritisere Nygårdshaugs språk – hvis det er dét han gjør? Les nå sakte og legg for eksempel merke til at de pronominale referanser svever i det blå : «Språklig er han mindre snirklete og interessant enn i tidligere romaner, men det er tilpasset thrillergenren. Den hviler imidlertid enda sterkere på typer og konflikter enn Gert Nygårdshaug makter å få inn i denne romanen. Han har åpenbart ikke villet velge borte alt det andre.»

Lagt godviljen til

Der setter Kvalshaug punktum, og det gjør også jeg. Men jeg – og hans andre lesere – sitter der med briller og lang nese. Jeg er en trent leser, og jeg har lagt godviljen til, men det hjelper ikke. Anmeldelsen av Nygårdshaug er en komplett ubegripelig tekst! Og så skal den liksom handle om språk!