Debatt

Hatten av for modige kvinner og jenter som går først i kampen for personlig frihet og likestilling | Kim Bjarke

  • Kim Bjarke, teatersjef ved Oslo Nye Teater AS
Teatersjef og regissør Kim Bjarkøy har valgt å besette alle rollene i komedien Hvem har æren? med etnisk norske skuespillere. Han skriver at årsaken til valget er at alle som lever i og med æreskulturen skal kunne kjenne seg igjen i det som skjer på scenen uansett hvilket land de stammer fra.

Æresvold og sosial kontroll av kvinner foregår i mange kulturer her i Europa. Hudfarge på skuespillerne er uvesentlig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Shabana Rehman Gaarder kritiserer i Aftenposten 28. februar bruken av kun etnisk, norske skuespillere i teaterforestillingen Hvem har æren? på Oslo Nye Centralteatret. Hovedgrunnen til mitt valg, er at alle som lever i og med æreskulturen skal kunne kjenne seg igjen i det som skjer på scenen uansett hvilket land de stammer fra. Dette kan man være uenig i, men det er fortsatt et kunstnerisk valg jeg står for, som også er et kunstnerisk grep den syriske dramatiker Ibrahim Amir i sin tid valgte.

Les Aftenpostens anmeldelse av Hvem har æren?

Les også

«Hvem har æren» på Oslo Nye: Småmorsomt om æresdrap

Modige jenter

Det aller viktigste for meg som teatersjef er budskapet denne forestillingen har, mer enn hvilken hudfarge det er på skuespillerne. Som byens teater har vi mange kulturelle forpliktelser og en av dem er å ta del i den samfunnsmessige samtalen; gjennom kunsten på scenen å rette fokus mot et av byens sosiale problemer.

Når vi ler av noe, blir det litt mindre farlig. Når det blir mindre farlig, mister det litt av sin karismatiske makt.

De siste årene har stadig flere modige jenter med innvandringsbakgrunn fortalt om den sosiale kontrollen de lever i og deres røster er noe av det vi prøver å imøtekomme med denne forestillingen.

I visse konservative innvandrermiljøer blir jenter og kvinner utsatt for sterk sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold fra fedre, ektemenn og brødre.

Det er denne patetiske machokulturen komedien Hvem har æren? tar under satirisk behandling.

Personlig frihet

En uke før premièren hadde vi en prøveforestilling for mange unge annengenerasjons innvandrere. I en samtale etter forestillingen ga flere av dem uttrykk for at de følte seg sett og at de kunne kjenne seg igjen i familien på scenen. I Aftenposten 3. mars skriver en av publikummerne, som var på denne forestillingen, Sarah Zahid:

«Haha, vi satt og lo under hele stykket, som var en komedie om sosial kontroll. Stykket lo med oss – og ikke av oss. Samtidig var det ingen elementer som pekte mot en bestemt rase, religion eller kultur. For meg er det særlig viktig at foreldre ser denne forestillingen, slik at de innser hvor tåpelig deres handlemåte egentlig er».

Denne og flere lignende tilbakemeldinger viser at valget om å bruke kun etnisk norske skuespillere fungerer.
Med denne forestillingen tar vi hatten av for de modige kvinner og jenter som går først i kampen for personlig frihet og likestilling.

Makt og idioti

Komedieformen kan være et våpen mot makt og idioti.

Når vi ler av noe, blir det litt mindre farlig. Når det blir mindre farlig, mister det litt av sin karismatiske makt.

Tenk bare på Charlie Chaplins parodi på Hitler i Diktatoren eller Dario Fos satire over mafiakulturen i Italia.
Jeg er overbevist om at Shabana Rehman Gaarder og jeg er enige om at forestillingens tema er viktig: å sette søkelyset på en helt uakseptabel æreskultur. I tillegg blir jeg glad når hun sier at Hvem har æren? er den forestillingen du absolutt må se denne våren.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Oslo Nye Teater med kontroversiell komedie om æresdrap

  2. Vi trenger en kraftig vekker om æresvold | Jan Bøhler

Les mer om

  1. Shabana Rehman Gaarder
  2. Tvangsekteskap
  3. Likestilling