Etterpåklokskap om søppelhåndtering i Oslo | Jacob M. Landsvik
Konsernsjefen i Norsk gjenvinning prøver å overforenkle både hendelsesforløpet og årsaken til at Veireno ikke maktet å oppfylle kontrakten om avfallshåndtering med Oslo kommune.
Det er mange stemmer i debatten om renovasjonen i Oslo.
Stemmer som hevder at de vet svaret på hvorfor kontrakten med Veireno aldri skulle vært inngått.
Stemmer som aldri har gjennomført en eneste offentlig anskaffelse og som ikke kjenner innkjøpsfaget.
Det er stemmer som prøver å vise sin egen fortreffelighet og at de vet best.
Den siste som prøver å overforenkle både hendelsesforløpet og årsaken til at Veireno ikke maktet å oppfylle kontrakten om avfallshåndtering med Oslo kommune, er konsernsjef i Norsk gjenvinning, Erik Osmundsen. Han gjør det ved å påstå at Renovasjonsetaten i Oslo ikke har hatt tilstrekkelig innkjøp- og renovasjonsfaglig kompetanse.
Gode resultater siden tidlig 1990-tall
Det er tid for oppvask også i Norsk Gjenvinning over tapte kontrakter. Da er det ingen grenser for hva en konsernsjef kan gi uttrykk for når hans eget firma ikke nådde opp i konkurransen. Osmundsen er historieløs når det gjelder hva Renovasjonsetaten har av kompetanse og hvordan etaten, siden tidlig på 1990-tallet har konkurranseutsatt renovasjonen med særdeles gode resultater.
Den rådende kompetansen i Renovasjonsetaten er bygget opp gjennom mange år og er snarere styrket enn svekket de siste årene.
Når Renovasjonsetaten ligger nede for telling, dels med årsak i et skjult politisk spill i et valgår, dels en uansvarlig bedriftsleder og eier i Veireno som har tatt opp ulovlige lån og tatt ut skyhøye utbytter, samt påstått sabotasje fra ansatte i Veireno, finner Osmundsen grunn til å legge all skylden på etaten. Det er et uttrykk for en taper som aldri har festet seg ved uttrykket; tap og vinn med samme sinn.
Slik er det med etterpåklokskapen, den kaller på alle som vil fremstå som høyt lysende stjerner, i det de gjør suksess på andre bekostning.
Ingen advarsler da kontakten ble inngått
Det er ureflektert å skylde på prisen. Alle som er innkjøpere vet at det er en klar sammenheng mellom kvalifikasjonskrav og evalueringskriterier.
Om kvalifikasjonskravene var høye med hensyn til gjennomføringsevne, miljø og andre viktige krav til leverandøren, kan det hende at Renovasjonsetaten valgte en god og riktig prismodell for å velge det beste tilbudet. Oslo kommune fikk honnør av blant annet Direktoratet for forvaltning og IKT når det var snakk om kvalifikasjonskravene i kontrakten. Det er heller ikke registrert noen advarsler fra alle forståsegpåerne i dagene etter at kontrakten var signert.
Slik er det med etterpåklokskapen, den kaller på alle som vil fremstå som høyt lysende stjerner, i det de gjør suksess på andre bekostning.
Hvorfor er det ikke mulig å vente på konklusjonene som Deloitte skal presentere om ikke lenge, en rapport som forhåpentligvis er bygget på grundighet og objektivitet?
Hvorfor går ikke Norsk Gjenvinning først i seg selv og finner ut på hvilke områder de ikke var gode nok på? Hvorfor skal man benytte seg av anledning når en etat ligger nede, dels grunnet et elendig politisk håndverk, dels løgner og halvsannheter fra forståsegpåere og dels en nyansatt etatssjef som gjør alt han kan, gjennom ulike medier, å snakke ned sin egen etat og sine egne ansatte? Oppslagene i presse og kringkasting de siste seks månedene, kan vise til holdepunkter for samtlige ovennevnte påstander.
Toer sine hender
Osmundsen har rett i ett utsagn som fremkommer i hans intervju med Kommunal Rapport og det er at avfallshåndteringen, i en by som Oslo, er svært kompleks. Svarene på hvorfor avfallshåndteringen i Oslo strandet, er mange og sammensatte. Det er viktig med betydelig større ærbødighet hos alle som er så skråsikre på hva svarene er. Ikke minst en større ærbødighet hos nåværende etatssjef i Renovasjonsetaten og politisk ledelse i Oslo kommune som kan se ut som at de har konkludert, lenge før den endelige rapporten foreligger. Senest 9. mars er byrådslederen ute i Dagsavisen for å toe sine hender. Det kan ha sammenheng med at vi er inne i et valgår.
Seks millioner avfallsbeholdere
- Det er kun tiden som vil vise hvorfor avfallshåndteringen gikk galt denne gangen, etter snart 30 år med en fremragende innsats fra Renovasjonsetaten.
- Det kan hende at etaten har ønsket for mye på vegne av byens befolkning i kontrakten.
- Det kan hende at etaten har utfordret markedet i for stor grad, med hensyn til hva markedet var modent for.
- Det kan også hende at enkeltleverandører ikke var i stand til å foreta avfallshåndteringen som eneste leverandør i Oslo, med årsak i kompleksiteten som ligger i avfallshåndtering i landets største by, når mer enn seks millioner avfallsbeholdere skal tømmes hvert år.
Hver eneste avfallsbeholder kan være gjenstand for en klage. Allikevel er det mindre enn tre prosent som har klaget på avfallshåndteringen etter at Veireno overtok kontrakten. Det betyr at 97 prosent av avfallshåndteringen har gått som kontrakten har krevet.
Byrådet måtte vise handlekraft | Andreas Slettholm
Gjenbruk og gjenvinning
Det er tid for evaluering og ikke minst læring. I dette hendelsesforløpet er det mange læringspoeng både for innkjøpere og for akademia. Renovasjonsetaten i Oslo må sette seg i førersetet for evalueringen og leverandører og bransjeorganisasjoner må på banen. Kunnskap gir oss kapasitet til å handle rett og riktig. Nå må etaten sikre seg ny kunnskap som kan gi tilstrekkelig kapasitet til å håndtere fremtidige kontrakter, hvor både oppdragsgiver og leverandører blir vinnere i arbeidet mot et bedre miljø, hvor gjenbruk og gjenvinning forblir sentrale virkemidler og ikke kampen om jobben skal utføres av leverandører fra næringslivet eller kommunalt ansatte.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
