Debatt

Vi trenger en moderne bioteknologilov | Hans Ivar Hanevik

  • Hans Ivar Hanevik, overlege og leder i Norsk Forening for Assistert Befruktning

Det norske fagmiljøet for assistert befruktning ønsker å tilby også fremtidige generasjoner med ufrivillig barnløse et godt tilbud. For å greie det, må vi snarest få en moderne bioteknologilov å jobbe etter. Frank May / NTB scanpix

Bioteknologiloven fra 2005 er skrevet for en virkelighet som ikke lenger finnes, og bør oppdateres.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som mulighetenes medisin, utfordrer assistert befruktning vår oppfatning av det gode liv. Barn med tre foreldre, en eneste forelder eller utvalgte genetiske egenskaper vil bli født om ikke lenge.

Vi som jobber med dette i Norge ser på slike nyvinninger med nysgjerrighet og forventning i tillegg til sunn skepsis. Jeg er redd Aftenpostens kommentator Ingunn Økland derimot har latt skepsisen ta overhånd når hun den 21. februar skriver at barnløse sitt ønske om barn er «en buffer mot kritikk av kommersielle aktører og en mektig industri».

Hans Ivar Hanevik, overlege og leder i Norsk Forening for Assistert Befruktning

Overdrivelse

Fertilitetsindustrien er utvilsomt omfattende i noen land. Særlig i spanske byer med fine strender, stor flyplass og god tapas er det nå fertilitetsklinikkene som har de største reklamekampanjene i gågaten. Store selskaper med mål om å tjene penger både driver klinikkene, produserer utstyret og selger medisinene.

Allikevel er det en overdrivelse å si at fertilitetsindustrien får ture frem, drevet av ønskene til ressurssterke mennesker og pengene til en mektig lobby.

Variasjonen i bioteknologilover mellom europeiske land vitner om sterke meninger i ulike retninger som er gjenkjennelige her hjemme. Ikke rart at krysspressede politikere vurderer å stikke hodet i sanden og vente på roligere dager. Men den bioteknologiske utviklingen venter ikke på noen.

Lite fagmiljø

Leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, har skrevet at «Det er viktig at vi styrer bruken av teknologien til samfunnets beste og ikke lar teknologiutviklingen styre oss».

Kloke ord, og hverken Halvorsen eller jeg ønsker å la andre lands lovgivning omkring assistert befruktning diktere hva vi skal tillate i Norge.

  • Katinka Thors dro til Danmark og er snart enslig mor til tre. Nå håper hun på en lovendring i Norge

Allikevel er det sånn at dersom vi skal makte å styre bruken av reproduksjonsteknologi i Norge og blant nordmenn, må vi ikke bli hengende for langt etter utviklingen.

Det norske fagmiljøet innen assistert befruktning er lite. Jo lenger bak den internasjonale utviklingen på feltet vi kan operere, jo lengre tid vil det ta før vi kan omsette moderniserende lovendringer til medisinsk praksis i vårt langstrakte land.

Utdatert lov

Dagens bioteknologilov er fra 2005, og følgelig utdatert. Allerede i februar 2011 gjorde Helsedirektoratet en grundig evaluering av loven som siden har samlet støv, sannsynligvis på grunn av ulike politiske partiers vegring mot konfliktfylte posisjoner i samarbeidsregjeringer.

Nå som også Høyre ser ut til å helle mot strutsens taktikk på bioteknologifeltet, er jeg redd vi går mot enda nye år med en lov som er skrevet for en virkelighet som ikke lenger finnes.

Ingen mektig fertilitetsindustri i Norge

Jeg kan berolige Økland med at i dag finnes det ingen mektig fertilitetsindustri med særlig grad av fysisk tilstedeværelse i Norge. Det som derimot finnes, er et fagmiljø for assistert befruktning som ønsker velkommen kritikk og diskusjon omkring det vi driver med.

Vi ønsker å tilby også fremtidige generasjoner med ufrivillig barnløse et godt helsetilbud som ikke bare dikteres av kommersielle interesser. For å greie det, må vi snarest få en moderne bioteknologilov å jobbe etter.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Barnløshet
  3. Kristin Halvorsen
  4. Medisin
  5. Bioteknologirådet
  6. Debatt

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Fertilitetsindustrien setter griller i hodet på folk

  2. POLITIKK

    Foreslår en øvre aldersgrense på 46 år ved assistert befruktning, og 15 andre endringer

  3. POLITIKK

    «I Norge er jeg bra nok til å adoptere barn. Hvorfor skal jeg ikke få assistert befruktning?»

  4. POLITIKK

    Vil ha assistert befruktning til enslige kvinner. Det blir det bråk om på Frp-landsmøtet

  5. POLITIKK

    Høie: Eggdonasjon og sæddonasjon er ikke det samme

  6. NORGE

    Vil ikke gi single hjelp til å få barn  i Norge: - Det handler om sårbarhet