Hvem godtar vi som «norske»? | Marta Bivand Erdal
Forvirringen om det etnisk norske og det norske som nasjonalt fellesskap, oppleves som ekskluderende.
Asle Toje viser i Aftenposten 11. mars til min kronikk «Etnisk norsk er ingen absolutt størrelse» (Dagbladet 9. mars). Toje viser til at jeg stiller meg bak behovet for opprydning rundt det etnisk norske. Jeg tror at vi skiller lag mer på hvor raskt kulturer og nasjonale fellesskap kan endre seg, enn om disse er foranderlige.
Mitt grunnlag er et forskningsprosjekt jeg leder, der vi ser på hvordan nasjoner formes som følge av innvandring og økt mangfold. Vår forskning avdekker en tydelig og frustrerende forvirring omkring forholdet mellom «det etnisk norske» og «det norske». Funnene peker på at endringer i erfaringer av hva norskhet er, på noen områder går fortere enn mange tror.
Hva norskhet er
Vi spurte 16–17 åringer: nesten 300 elever på videregående skoler i Tromsø, Sogn og Fjordane, Bergen og Oslo.
Elevene skrev tekster og diskuterte med hverandre i grupper, om hvordan de erfarer norskhet i sin hverdag: om hva norskhet er og bør være.
Vi vet dermed ganske mye om hvilket innhold som legges i «det norske» og det «etnisk norske» i hverdagen til disse elevene.
En ekskluderende forvirring
Forvirringen om det etnisk norske og det norske som nasjonalt fellesskap, oppleves som ekskluderende. Dette plager ikke bare de elevene som har familiebakgrunn fra andre land, men også deres medelever.
Det kan være situasjoner der det er behov for å avklare hvem som har innvandrerbakgrunn og ikke. Poenget her er at det å være «norsk» av de fleste ikke anses som et «nullsumspill». Man kan være norsk, og samtidig ha røtter andre steder i verden. Man kan være både norsk og amerikansk.
Norsk kultur
Det å snakke et annet språk hjemme, foreldrenes morsmål, oppfattes ikke av elevene som et hinder for at barn også kan være norske. Det er viktig at man selv føler seg norsk, som de aller fleste gjør. Født og oppvokst i Norge, som de er.
Men her kommer spørsmålet om det «etnisk norske» tilbake: tillater storsamfunnet at disse skoleelevene får lov til å føle seg norske?
Dette handler også om hva som forstås som «norsk kultur», for kulturen rundt om i skolegårdene, det er vel også «norsk» ungdomskultur?
Kulturer og nasjonale fellesskap endres ikke over natten. Endringene skjer gjennom levet liv – langsomt og hver dag. Å dokumentere og forstå slike mønstre bedre, er også viktig for debatten om nasjonal identitet, om det norske samfunn og dets fremtid.
Her kan du lese flere artikler fra debatten etter fremleggelsen av Brochmann 2-utvalgets rapport:
- Thorgeir Kolshus: Toje må rydde vdiere i begrepene
- Ove Vanebo, Minerva: Mer kunnskap, uklare løsninger
- Bjørn Stærk: Brochmann 2 gjenspeiler forvirringen i norsk integreringsdebatt
- Human Rights Service om Brochmann 2: Urealistisk og manglende nytenkning
- Andreas Slettholm: Integreringens tid er forbi. Kanskje det er like greit
- Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
