Debatt

Helsesøsters svik

  • Anonym

Helsesøster valgte å gå videre med den informasjonen jeg ga i samtalene våre, nei ikke helt, med sine tolkninger av informasjonen, skriver innleggsforfatteren. Carl Martin Nordby

Jeg vil advare alle mot å søke hjelp for normale tilstander.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva skjer når vi ikke kan snakke med helsesøster uten at informasjonen går videre til andre? Hvorfor har deler av min ungdomstid gått til å beskytte meg mot et system som egentlig skulle beskyttet meg? Min trygghetsfølelse er tatt fra meg.

Min historie startet med at moren min kontaktet helsesøster på skolen. Tenåringsperioden er utfordrende, mine foreldre var bekymret for meg og for at kranglene hjemme gikk ut over mine mindre søsken. Jeg laget mye støy, kranglet om regler og smalt i dører.

Mine foreldre ønsket at jeg skulle snakke med en annen voksen om tenåringsproblematikk. Det skulle de aldri ha gjort.

Egne tolkninger

Helsesøster valgte å gå videre med den informasjonen jeg ga i samtalene våre, nei ikke helt, med sine tolkninger av informasjonen.

Hun virket forutinntatt, at årsaken lå hos mine foreldre. Min mor tok kontakt med helsesøster, som sa at taushetsplikten hindret henne i å fortelle om innholdet i samtalene mellom henne og meg. Det rare var at helsesøster gikk videre med en tolkning av informasjonen til andre, som ikke kjente meg, uten å tenke på taushetsplikten.

Helsesøster hadde planer om å kontakte barnevernet. Helsesøster forsøkte å få meg til å si at mitt sinne skyldtes forhold hjemme. Det sa jeg aldri, fordi det var usant. Likevel ble jeg en sak som måtte undersøkes. Hva med å snakke med meg og mine foreldre først? Det var jo vi som tok kontakt.

Mine foreldre konfronterte helsesøster med at hun hadde gått videre med taushetsbelagt informasjon. Hun innrømmet det, og vi sendte klage til Helsetilsynet. For å gi seg selv alibi for bruk av «kriseparagrafer» og for å forsvare at hun hadde brutt taushetsplikten, skrev helsesøster nå journalnotater som hun tilbakedaterte til tidspunktet for våre samtaler.

Jeg fikk omsider lese journalnotatene. Bydelsoverlegen nektet først å gi ut journalen, men heldigvis ga Helsetilsynet pålegg om utlevering. Jeg ble sjokkert! Dette hadde ingenting med meg og mitt liv å gjøre. Helsesøster skrev om sine tolkninger og fantasier av virkeligheten, ikke om virkeligheten. Hvordan skal en forsvare seg mot et apparat som har bestemt seg og som lar informasjon vokse slik at «ei fjær blir til fem høns»?

Hjelpere leter i stedet for å lytte

Jeg har lært at en ikke kan stole på at helsesøster har taushetsplikt, og jeg har lært at hjelperne leter i stedet for å lytte.

Vi fikk hjelp av Helsetilsynet til å se hva helsesøster hadde skrevet og til å få slettet journalnotater, men der stoppet hjelpen. Helsesøster gikk fri og kan fortsette sin praksis. Selv om en kan dokumentere at en helsesøster bryter taushetsplikten og fabrikkerer journalnotater som alibi, får det ingen konsekvenser. Helsetilsynet sier med andre ord at dette er god praksis.

Nå er jeg myndig og jeg vil advare alle mot å søke hjelp for normale tilstander. Jeg fikk ingen hjelp, men fikk isteden en ungdomstid preget av granskning og mistenkeliggjøring. Vær varsom, stol ikke på helsesøster!

Aftenposten kjenner debattantens identitet.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg er så sliten av å snakke med mamma. Det ender alltid med krangel!

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Barnepsykolog til foreldre: Når dere har kranglet, snakk med barna etterpå

  3. SID

    Kjære Aksel. Hvordan kan jeg slutte å bekymre meg så mye? Hilsen jente (13)

  4. NORGE

    Bør det fortsatt være frivillig å gå på helsestasjonen med minsten - eller tvunget fremmøte på kontroller?

  5. MENINGER

    Min jobb er å bedrive helseinformasjon, og jeg tar den på alvor

  6. SID

    Er jeg en mobber? Hvordan stopper jeg å ha ereksjon hele tiden? Kan jeg ha blitt gravid?