Debatt

Nei, norske kvinner føder ikke for få barn

  • Nico Keilman
Bare hvis fødselsraten ligger under 2,1 barn over lang tid, og innvandringsoverskuddet er null hele tiden, vil folketallet etter hvert begynne å synke. Det er ingenting som tyder på at dette kommer til å skje i nær fremtid, skriver artikkelforfatteren.

Det er ingen grunn til bekymring.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 6. mai uttrykker barnelege Dag Bratlid og gynekolog Anne Eskild sin bekymring for det lave fruktbarhetsnivået i Norge og ser dette i sammenheng med en mulig nedgang av folketallet.

Deres frykt er uberettiget, av to grunner.

Nico Keilman.

For det første skyldes den en feiltolkning av målet for fruktbarhet i artikkelen. For det andre kan vi forvente flere fødsler de kommende årene enn dagens tall på 59.000.

Gir bare et øyeblikksbilde

I artikkelen kan vi lese at fruktbarheten faller år for år. Nå får kvinner bare 1,76 barn i løpet av sin fruktbare alder, mot 1,98 for fem år siden, hevdes det.

Målet som brukes her er det som demografer kaller for Samlet fruktbarhetstall. Dette målet har en stor svakhet: det gir kun et øyeblikksbilde.

Når fartsmåleren i bilen viser 80 km i timen, er dette ingen garanti for at vi om en time har tilbakelagt en avstand på 80 km. Først når farten er konstant kan vi være sikre at det blir 80.

På samme måte er tallene 1,76 og 1,98 barn pr. kvinne basert på en forutsetning om at fruktbarheten holder seg konstant over lang tid. Men det gjør den ikke.

Den svinger blant annet i takt med konjunkturen. I tillegg er det mange andre faktorer som kan påvirke fruktbarhetsnivået. Derfor er tallene 1,76 og 1,98 barn misvisende.

Statistisk sentralbyrå (SSB) fører statistikk over antall barn som kvinner i virkelighet har fått. Dagens 45-åringer er stort sett «ferdige» med å få barn. De har fått i snitt litt over to barn hver.

For kvinner født mellom 1950 og 1969 ligger barnetallet mellom 2,0 og 2,1 – mye høyere enn det som Bratlid og Eskild forholdt seg til.

Bratlid hevder at vi må ha en fødselsrate på 2,1 for å opprettholde befolkningen. Det er feil. Selv med dagens rate på 1,76 øker folketallet.

Det er langt flere barnefødsler (59.000 i 2014) enn dødsfall (41.000). I tillegg kommer innvandringsoverskuddet, som var på 38.000 i fjor.

Bare hvis fødselsraten ligger under 2,1 barn over lang tid, og innvandringsoverskuddet er null hele tiden, vil folketallet etter hvert begynne å synke. Det er ingenting som tyder på at dette kommer til å skje i nær fremtid.

SSB predikerer i sin befolkningsprognose fra 2014 at vi blir stadig flere i Norge, fra rundt 5,2 millioner nå til 5,8 – 7,2 millioner i 2040. En viktig grunn er at antall fødsler kommer til å øke fra 59.000 til et sted mellom 60.000 og 77.000 i 2040.

Mange av disse er barnebarna av de store fødselskullene vi hadde i Norge på 1950— og 1960-tallet.

velger selv

«Norske mødre føder altfor få barn» hevdes det i artikkeloverskriften.

Det er norske menn og kvinner som selv velger antall barn de vil ha, basert på sine egne ønsker og muligheter. At noen er bekymret for en mulig nedgang i folketallet, er lite relevant.

Det er ingenting som tyder på en slik nedgang, men skulle det allikevel skje, er det ingen stor ulempe på mondialt nivå, gitt vårt overforbruk av knappe ressurser.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også

  1. Norske kvinner får færre barn

  2. - Vi må slutte å se på kvinner som fødemaskiner

Les mer om

  1. Debatt
  2. Barn og unge