Debatt

Blir det demokrati i Zimbabwe? | Marianne Dahl og Kristian Skrede Gleditsch

  • Marianne Dahl, PRIO, og Kristian Skrede Gleditsch, Universitetet i Essex og PRIO
Det interessante spørsmålet nå er hva slags styreform som vil følge i Zimbabwe. I beste fall er dette ikke bare slutten på Mugabes styre, men og på diktaturet han innførte, skriver innleggsforfatterne. Bildet: Soldater utenfor Mugabes kontorer 15. november.

Fremveksten av en sterkere opposisjon og gjentatte demonstrasjoner mot Mugabe de senere år gir grunnlag for optimisme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Onsdag plasserte militæret i Zimbabwe president Robert Mugabe i husarrest.

Kuppet mot en av de lengstsittende presidentene i Afrika kom i kjølvannet av at Mugabe avsatte visepresident Emmerson Mnangagwa forrige uke. Alt tyder på at Mugabe gjorde dette for å bane vei for at hans kone skal overta styringen når han selv går av.

Les også

Zuma: Mugabe er satt i husarrest

Hva slags styreform vil følge?

Det er ikke uvanlig at diktatorer kastes ved kupp. Hele 68 prosent av diktatorer som har mistet makten på ikke-konstitusjonelt vis, har vært utsatt for kupp.

Det interessante spørsmålet nå er hva slags styreform som vil følge i Zimbabwe. I beste fall er dette ikke bare slutten på Mugabes styre, men og på diktaturet han innførte.

Mugabe har styrt med jernhånd siden 1987 og er ansvarlig for utbredt korrupsjon og økonomisk vanstyre med inflasjon på langt over en milliard prosent.

Robert og Grace Mugabe i juni i år.

Han har avvist nødhjelp ved sultkatastrofer og har stått bak svært alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Det finnes sterke bevis for at det var han som beordret folkemordet mot Ndebele-folket der 20.000 ble drept.

Det gode kupp

Økonomen Paul Collier har sagt at kupp nok er vårt beste håp for å få slutt på urokkelige autoritære regimer som Zimbabwe og innføre demokrati.

Ideen om det gode kupp er ikke ny, og det finnes en rekke eksempler på at diktatorer er blitt fjernet ved militære kupp og demokrati så er blitt innført. Slik startet Portugal i 1974, og Mali og Lesotho i 1991, overgangen til demokrati.

Kupp kan ha flere positive følger.

De rokker ved fastgrodde institusjoner og gir mulighet for at noe bedre kan vokse frem.

Dessuten er det ofte betydelig press for demokratisk reform i etterkant av både vellykkede og mislykkede kupp.

Avsatt visepresident Emmerson Mnangagwa.

Kupp har en tendens til å gjenta seg: Kupp øker sannsynligheten for nye kupp.

Demokratiske reformer kan være en måte å håndtere misnøye og tilføre politisk legitimitet og stabilitet etter et kupp.

I kjølvannet av vellykkede kupp er ofte behovet for kapital stort, og trusler om å kutte bistand har derfor fungert som et pressmiddel for å gjennomføre valg.

Avhenger av sosial mobilisering

Men det finnes og eksempler på kupp som har ført til få endringer eller direkte forverring. Kuppforsøket i Ekvatorial-Guinea i 1969 innledet en bølge av politisk undertrykkelse der ledende politikere ble fengslet og drept.

Forskning på kupp og demokratisering er ikke entydig. Flere studier viser at kupp generelt har en positiv effekt på muligheten for demokratisering, men det finnes også studier som viser at kupp oftest etterfølges av nye autoritære regimer og økt undertrykkelse.

Denne usikkerheten kan skyldes at det simpelthen er stor variasjon i hva som skjer etter et kupp og at andre forhold er viktige for å forstå om kupp åpner for demokratisering eller ikke.

I vår forskning ser vi på hvordan de politiske konsekvensene av kupp avhenger av sosial mobilisering.

Marianne Dahl og Kristian Skrede Gleditsch.

Vi finner at kupp i seg selv styrker autoritære tendenser. Men når kupp skjer sammen med sosial mobilisering, øker selve kuppet i stedet sannsynligheten for demokratisering.

Fordelene ved å demokratisere

Kupp skaper usikkerhet rundt hvem som egentlig har makten, og diktatorer kan forsøke å sikre makt ved å styrke autoritære strukturer og undertrykke motstandere. Men, med sivil mobilisering kan presset mot disse autoritære strukturene bli så stort at fordelene ved å demokratisere blir større enn fordelene ved å autokratisere.

Når befolkningen mobiliserer, styrkes vanlige menneskers makt. For diktatoren kan det i slike situasjoner være fornuftig å imøtekomme demokratiske krav for å sikre sin egen politiske overlevelse.

Kupp blir og ofte etterfulgt av en betydelig maktkamp innad i regimet. Diktatoren kan da innføre demokratiske reformer som en måte å alliere seg med sivilbefolkningen på og slik styrke sin stilling.

Grunnlag for optimisme

Hvorvidt kuppet i Zimbabwe vil bane vei for en demokratisk utvikling, er nært knyttet til om befolkningen mobiliserer.

Fremveksten av en sterkere opposisjon og gjentatte demonstrasjoner mot Mugabe de senere år gir derfor grunnlag for optimisme og gjør det mer sannsynlig at dette kuppet kan bli første steg mot demokrati.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Zimbabwe
  2. Demokrati