Debatt

Ytringsfrihet har liten verdi dersom konsekvensen er kollektiv forfølgelse fra mediene | Christian Tybring-Gjedde

  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant (Frp)
Medietrollenes endeløse skriblerier stigmatiserer og setter mennesker i bås, skriver artikkelforfatteren.

Medietrollene driver nettrollvirksomhet i full offentlighet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Christian Tybring-Gjedde.

Monopolet er brutt. Folk flest får anledning til å uttale seg gjennom sosiale medier.

Mange er svært engasjerte. De skriver nettkommentarer og uttrykker det de føler der og da. Ofte uten å reflektere over hvilke belastninger kommentarene kan få for den som blir utsatt.

Hatmeldinger sårer og virker mot sin hensikt og reduserer samtidig argumentenes gyldighet.

Stempler og harselerer

Men nettroll er ikke alene om å formidle hat og fordommer. Det samme gjør medietrollene.

Mediene bruker kilometer med spalteplass for å trekke folk ned. På samlet måte. Igjen og igjen.

Medietroll flest er ikke interessert i å informere eller diskutere ulike politiske syn og løsninger. De har bestemt seg.

Medietrollene stempler, harselerer og tråkker på mennesker som ikke tilhører meningseliten de i indignasjon benekter de selv er en del av.

Christian Tybring-Gjedde.

De bedriver nettrollvirksomhet i full offentlighet.

Resultatet er at stadig færre er villig til å betale prisen for å formidle standpunkter som kolliderer med elitens sannheter.

Den alternative tanken forsvinner

Medietrollenes endeløse skriblerier stigmatiserer og setter mennesker i bås. Enhver antydning til politisk dissens er ikke lenger politisk meningsbryting, men mangel på lojalitet. Til systemet.

Slik forsvinner den alternative tanke.

Folk flest nikker gjerne anerkjennende til dissidentens synspunkter. Men det er til liten trøst når medietrollene hensynsløst begår sine kollektive karakterdrap. Gjerne etterfulgt av anerkjennelse og klapp på skulderen av meningskollegene. Medietrollene har definisjonsmakten og får alltid siste ord.

På samme vis som trollene kollektivt og instinktivt vil reagere på dette debattinnlegget, reageres det når meningsytrere beveger seg utenfor den politiske komfortsonen. Sonen hvor alle toneangivende medier har plassert seg og all politisk diskurs skal foregå.

Overskriftene er forutsigbare. Vinklingen er forutbestemt. Og så er vi i gang. Straks ett medietroll har publisert en spekulasjon eller spredt usann informasjon, henger de andre trollene seg på.

Medietrollene har definisjonsmakten og får alltid siste ord

Aviser på nett og papir og etter hvert også etermediene. Gjerne etterfulgt av medienes egne kommentatorers politiske analyser.

Selv referanser til medienes egne dementier får nye føtter å gå på. Og vips så har fjæra blitt til ti høns.

Folkelige opprør er blitt populisme

Folkelighet, som tidligere var et honnørord, er av eliten omdøpt til populisme. Og i Europa og USA har det visstnok tatt helt av.

I tidligere tider ble samfunnsomveltninger og sogar bruk av vold, omtalt som folkelige opprør. Særlig i land hvor den politiske venstresiden var hovedaktør.

Folkelighet, som tidligere var et honnørord, er av eliten omdøpt til populisme

Folkelige opprør er forbeholdt kampen mot kapitalismen og alle andre urettferdigheter. Opprør via stemmeseddelen kvalifiserer ikke til folkelighet. Det er populisme.

I de tilfeller der folket på demokratisk vis ønsker å kaste den bedrevitende samfunnseliten, har populismen tatt helt overhånd. Det grenser til mytteri. For hvem skal nå definere og formidle sannheten?

Meningspoliti

Medietrollene er et meningspoliti. Ytringsfrihet har imidlertid liten verdi dersom konsekvensen er kollektiv forfølgelse av mediene. I dagevis, ukevis og sogar årevis.

Forfølgelsen bygger opp under fordommer som det ofte er umulig å bli kvitt.

Det er ikke uten grunn at de fleste dissidenter i Norge enten er pensjonister eller økonomisk uavhengige. De trenger ikke systemets tillatelse.


På Twitter: @ChristianTG_FRP

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Opptatt av mediekritikk? Les mer i spalten Medierevisjonen:

Joner, NOAS og jakten på det ekte: Er det ikke viktigere om noe er sant og riktig enn om det er «ekte»? spør Jan Arild Snoen.

Norske medier bør ta en titt på dagens FN og spørre seg om de vil at det skal fortsette slik? skriver Nina Hjerpset-Østlie.

Medienes svakheter skapte Trump og knuste Hillary, skriver Gjermund Stenberg Eriksen.

Hadde Jan Hanvolds tilhengere bare tilhørt den hvite middelklassen, hadde han sluppet mediekjøret, skriver Anki Gerhardsen.

Les mer om

  1. Journalistikk