Debatt

Å svekke formuesskatten er ikke svaret | Kari Elisabeth Kaski

  • Kari Elisabeth Kaski
    Kari Elisabeth Kaski
    Finanspolitisk talsperson i SV
Ole Erik Almlids ideologiske utgangspunkt blir tydelig når han skriver at formuesskatten er «et sted å hente milliarder til økt offentlig forbruk», skriver Kari Elisabeth Kaski (SV).

Når det satses så voldsomt på en så liten gruppe som de 1000 personene med høyest formue, skulle man tro at det finnes solid dokumentasjon på at pengebruken har effekt. Det gjør det ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er det «farlig» å øke formuesskatten igjen? Det mener NHO-direktør Ole Erik Almlid, utrolig nok, i et innlegg i Aftenposten 2. desember.

Kari Elisabeth Kaski er finanspolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti.

Stor effekt

I 2013 seilte fjerning av formuesskatten opp som høyresidens store valgkampsak. I regjering gjorde man kun små justeringer og senket den litt. Disse små endringene har likevel hatt stor effekt. 6,7 milliarder kroner mindre i skatteinntekter å bruke på felles velferd, for eksempel. Og at de 1000 personene med høyest formue hver har fått rundt 1,3 millioner kroner i skattekutt.

Når det satses så voldsomt på en så liten gruppe, skulle man tro at det finnes solid dokumentasjon på at pengebruken har effekt. Det gjør det ikke.

Les også

SSB: Forskjellene øker med Solberg-regjeringens skattesystem

De rikeste må bidra

Så hvorfor har vi formuesskatt? Fordi de aller rikeste må bidra med skatt til fellesskapet, også når de ikke har ligningsinntekt. Og formuesskatten tvinger de formuende til å investere kapitalen for å få avkastning. Hvis verdiene bare syltes ned, vil en formue som det betales skatt av, krympe over tid.

Almlids ideologiske utgangspunkt blir tydelig når han skriver at formuesskatten er «et sted å hente milliarder til økt offentlig forbruk». Statsbudsjettet er ikke en forbruksfest, det er investeringer i samfunnet.

SV foreslår for eksempel å investere i kollektivtransport, tog, havner, rassikring, bredbånd, og satsinger på skoler, barnehage, kunnskap. Gode investeringer for kunnskapsnasjonen Norge og Almlids medlemsbedrifter, som har et av verdens beste land å drive næring i.

Les også

Farlig rødgrønn enighet om formuesskatten | Ole Erik Almlid

En investering i seg selv

Et samfunn med små forskjeller og gode velferdsordninger er i seg selv en investering. Og i motsetning til Almlids ønsker for formuesskatten, kan det underbygges med forskning. IMF har for eksempel vist hvordan land med små forskjeller har større økonomisk vekst enn land med store. Små økonomiske forskjeller er også en forutsetning for tillit i samfunnet.

Og når det kommer til ulikhet i formue, er forskjellene i Norge på høyde med Storbritannia og større enn i land som Spania, Frankrike og Italia. Da kan ikke svaret være å svekke formuesskatten.

Vi diskuterer gjerne utformingen av formuesskatten, men å hevde at en økning i formuesskatten er «farlig» og til hinder for grønn omstilling, er på grensen til å være useriøst.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Formuesskatt
  2. Debatt
  3. NHO
  4. skatt