Flere leger må utdannes fra universitetene i Norge | Fire rektorer
Norge utdanner nå bare halvparten av legene som helsetjenesten trenger, resten utdannes i utlandet. Det er en dårlig løsning både for Norge og verden. De medisinske fakultetene i Norge er klare for å gjøre sin del av jobben.
Tidligere i år la Grimstadutvalget frem anbefalinger om utdanningsbehovet for leger. Forslaget som nå er på høring, fastslår at flere leger må utdannes i Norge slik at landets legebehov kan dekkes.
På kort sikt anbefales det at 80 prosent av våre leger utdannes i Norge. Dette betyr 440 nye studieplasser, på toppen av dagens drøyt 600.
Kronikk av Hilde Grimstad og Grimstadutvalget: Vi bør utdanne betydelig flere leger i Norge
Desentraliserte utdanninger
Grimstadutvalget slår fast at modellen for legeutdanningen fortsatt skal være 6-årig integrerte studieprogrammer. Dette sikrer en pasientnær utdanning og er i tråd med internasjonal utvikling.
Utvalget fraråder derfor alternativet med å hente hjem legestudenter etter en 3-4-årig preklinisk, teoretisk utdanning for så å gjøre dem til leger gjennom klinisk utdanning. Vi støtter utvalget og mener at de store ressursene dette ville krevd snarere bør brukes til å bygge varige og desentraliserte utdanninger.
Norges fire medisinske fakulteter vil kostnadseffektivt og raskt kunne utvide kapasitet til å ta imot flere legestudenter. Begrensningene ligger ikke i første rekke ved lærestedene, men snarere i praksisutdanningen. Derfor peker utvalget på at større deler av helsetjenesten og landet bør tas i bruk for praksis.
Norske legestudenter i Polen fortviler: - Det er veldig alvorlig for oss
Nye campuser
Det bør utvikles flere campuser slik vi ser ved UiT Norges arktiske universitet i Finnmark og Bodø og ved NTNU Link, et desentralisert studieløp med plass til 16 studenter. Universitetet i Oslo arbeider med Helse Sør-Øst om flere mulige campuser i regionen, blant annet på Sørlandet. Universitetet i Bergen (UiB) bygger på en 20-årig erfaring og foreslår en modell hvor alle sykehusene i regionen og primærhelsetjenesten inngår i utdanningen av det som omtales som «Vestlandslegen».
Ved å utvikle nye campuser og ta i bruk større deler av helsetjenesten nasjonalt, kan flere studieplasser etableres raskt og samfunnsøkonomisk fornuftig.
Fastlegene roper varsko: Ordningen vil kollapse dersom politikerne ikke tar tak!
Utvidet samarbeid
Legeutdanning er svært kostnadskrevende, men den viktigste begrensningen er likevel ikke økonomi. Det må være god tilgang på kompetente lærerkrefter innen hele spekteret av medisinske fag.
Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon har vært Solberg-regjeringens politikk for høyere utdanning de senere årene. Målsetningen har vært å styrke kvaliteten både i utdanning og forskning. Klar arbeidsdeling, utbygging av allerede eksisterende utdanninger og utvidet samarbeid med flere sykehus og kommuner vil være veien å gå for norsk medisinutdanning.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter
