Statsbygg kaller det «byreparasjon». Vi kaller det «vandalisme». Gi oss et verdig regjeringskvartal!
Hvilken kulturnasjon gjør slikt?
Løsningene som illustreres for det nye regjeringskvartalet gir så lite mening at Statsbyggs karakteristikk av dette som «byreparasjon» like gjerne kan erstattes med «vandalisme».
Sikkerhet og effektiv samhandling mellom departementer har hatt høy prioritet i planleggingen. Dette har gått på bekostning av noe like viktig: regjeringskvartalets unike kulturminner. Disse må prioriteres og forvaltes på en annen måte enn til nå, hvis målsetningen om å utvikle et «verdig, vakkert og vennlig sted» skal bli en realitet.
Kritikkverdige beslutninger
Regjeringens vektlegging har implisitt medført fravær av fristilt kunst-, arkitektur- og kulturminnefaglig kompetanse i planleggingen av det nye regjeringskvartalet. Konsekvensen kan spores flere steder i forslaget: Knut Steens skulptur Aurora og resten av kunsten som var i regjeringskvartalet da bomben smalt 22. juli 2011, lider en uviss skjebne.
Det samme gjør 22. juli-senterets plassering og bevaringen av intakte omgivelser etter terrorhendelsen. Y-blokken foreslås revet. Høyblokken behandles lemfeldig i påbygningen av ekstra etasjer og i hulltaking for gangbro over bakken. Finansdepartementet fra 1906 perforeres også for gangbro og glassparti.
Mest kritikkverdig er beslutningen om å rive Y-blokken. En bygning som Fortidsminneforeningens generalsekretær Ola Fjeldheim plasserer blant «fem på topp» hva gjelder nasjonal symbolverdi, sammen med Stortingsbygningen og Slottet.
Regjeringens tidlige og løsrevne vedtak om å rive Y-blokken har spent ben for både Riksantikvaren og den demokratiske medvirkningen som Plan- og bygningsloven forutsetter i enhver planprosess. Alternativene til rivning er som konsekvens ikke engang vurdert, til tross for tunge protester fra inn- og utland. Det er lite verdighet over dette, og det er ingen grunn til å tro at resultatet vil avspeile annet.
Som avbøtende tiltak skal Carl Nesjars og Pablo Picassos bygningsintegrerte relieffer, Fiskerne og Måken, sages ned. En omplassering av kunstverkene i amputert tilstand er uten tvil verdiforringende, og risikerer i tillegg å stå til spott og spe. Hvilken kulturnasjon gjør slikt?
Riksantikvaren vil ha omkamp om Y-blokken. Regjeringens svar: – Ikke aktuelt
Politikere har mye å svare for
Kan Venstre virkelig bli sittende i en regjering som foreslår dette, kulturminister Trine Skei Grande?
Prislappen er høy, i tillegg til uvurderlig tap av kulturarv. Riksantikvaren anslo i sin rapport fra 2013 merkostnader for nedsaging og flytting av kunsten til ca. 6 millioner kroner.
I tillegg kommer utgifter til rivning av 22.000 m² robust betongstruktur, og deponering av miljøavfallet som skapes. Rådgiverselskapet Rambøll anslo de totale rivekostnadene for Y- og Høyblokken til å være mellom 70–120 millioner kroner, så cirka halvparten av dette til rivning av Y-blokken er en forsiktig antydning. Dette før noe bygges.
Er dette en pengebruk som kan forsvares, finansminister Siv Jensen? Hvorfor nekter regjeringen utredning av gjenbruksalternativ for Y-blokken med en avpasset sikring?
Hvilke økonomiske vurderinger er gjort knyttet til formidlingspotensial, turisme og også internasjonal anseelse ved bevaring kontra rivning? Det bør sikres at fellesskapets midler brukes på verdiskaping, ikke en utvikling som potensielt frarøver oss av flere verdier enn det tilfører.
Og hva med Jonas Gahr Støre? Burde ikke Arbeiderpartiet kjempe for å bevare den nasjonalt viktige historien som er fysisk lesbar i kvartalet?
Stoltenberg i Kongressen: – Jeg var statsminister 22. juli da Norge ble angrepet. Den mørkeste dagen i mitt liv.
Historien jevnes med jorden
Byggingen av etterkrigstidens velferdsstat, vektlegging av internasjonalt samarbeid med inspirasjon hentet fra UNESCOs bygninger i Paris og FNs hovedkvarter i New York, og ikke minst terrorhendelsen 22. juli 2011? Skal omgivelser som formidler denne historien jevnes med jorden og ombygges til det ugjenkjennelige? Dette stikk i strid med Kulturminnelovens vektlegging og anbefalinger fra et bredt fagmiljø.
Den politiske vektleggingen og pragmatismen som preger forslaget til et nytt regjeringskvartal er et dårlig svar på bakteppet for utviklingen – terrorhandlingene 22. juli 2011. Pragmatismen holder ingen fane høyt. Den har ingen visjon og sikrer hverken helhet eller ansvar for helheten.
Arkitektteamene fikk ikke frie tøyler til å vise ulike løsningsforslag, kulturminnemyndigheter og kommunale fagetater er spilt av banen. Kunst i offentlige rom (KORO) og konsulenter fra blant annet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) får gi råd rundt begrensede oppgaver, men ikke rundt planene for kvartalet som helhet.
Hverken kulturminner, minnesmerke over 22. juli, et besøkssenter, eksisterende eller ny kunst har vært en integrert del av planleggingen. Dette er uakseptabelt, og bør endres ved et så symboltungt prosjekt som berører essensen av vår nasjonale identitet.
Å rive Y-blokken er et historisk feilgrep, advarer Ellen de Vibe
Løsningen er enkel
Alt ligger til rette for en mer meningsbærende utvikling og reell verdiskapning. Løsningen er enkel: Det må prioriteres annerledes og tas flere hensyn samtidig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør ikke opptre som bukken og havresekken, men stille de samme kravene (minst) til den statlige utviklingen som de ville gjort overfor en privat aktør, kommune eller fylkeskommune. Riksantikvaren må igjen komme på banen og få utøve sin rolle som forvalter av Kulturminneloven.
Fredningen av Y- og Høyblokken og Victoria terrasse ble stanset av terrorangrepet 22. juli 2011. Denne hendelsen har i etterkant gitt fredning en ekstra betydning og ny legitimitet. Y- og Høyblokken, viktig kunst og intakte bygningsdeler etter 22. juli bør innlemmes i en helhetlig plan for et nytt regjeringskvartal.
Lag av historie bør tas vare på samtidig som vi utvikler det nye. Dette sikrer omgivelser som er det motsatte av likegyldige, og en utvikling med mening.
Viktigere enn å overholde fremdriftsplaner er et resultat som ivaretar våre felles verdier. Tiden er overmoden for en revidert politisk bestilling. Enda er det ikke for sent. Vi anmoder våre folkevalgte både på Stortinget og i Regjeringen: Gi oss et verdig Regjeringskvartal.
