Debatt

Kort sagt, tirsdag 18. august

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Elsparkesykler og fyllekjøring. Hudfarge og journalistikk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Prioriterer Voi profitt over trafikksikkerhet?

Nylig fremla Oslo skadelegevakt en rapport på elsparkesykkelulykker. I juni var 50 prosent av de skadede påvirket av alkohol, og majoriteten av ulykkene skjer om natten. I tillegg presenterte Trygg Trafikk en undersøkelse i juni hvor én av fire sier de har kjørt i beruset tilstand.

I kjølvannet av debatten uttrykket Voi-sjef Christina Moe Gjerde til Aftenposten at «trafikksikkerhet rundt elsparkesykler er førsteprioritet».

Gjerde nevner flere tiltak som Voi har rullet ut i lys av ulykkene, men ikke ved én eneste anledning tar hun tak i problematikken rundt ruskjøring. Det er jo bemerkelsesverdig at hun ramser opp en rekke symboltiltak, men åpenbart ikke håndhever noe av det viktigste hva angår trafikksikkerhet i praksis.

For meg fremstår det som om Voi ikke tar samfunnsansvar og at de blir grådige i kampen for bedre folkehelse. Voi må tenke forretning, men når ulykkestallene er så urovekkende, må folks ve og vel komme først.

I Norge jobber vi etter nullvisjonen – ingen drepte eller hardt skadede i trafikken. Elsparkesykkelutleie nattetid åpner opp for fyllekjøring som undergraver nullvisjonen.

Ung i Trafikken er Norges eneste trafikksikkerhetsorganisasjon for ungdom, og vi applauderer elsparkesyklene som et alternativ i trafikken. Vi er også opptatt av færrest mulig skadede på veinettet.

For å styrke trafikksikkerheten og forhindre dødsulykker må tohjulingene avgrenses om natten. Det er et unektelig faktum når vi ser ulykkestallene fra Oslo skadelegevakt.

Prioriterer Voi trafikksikkerhet eller profitt?

Henrik Pettersen Sunde, kommunikasjonsrådgiver i Ung i Trafikken og Norges ungdomsdelegat på FNs globale trafikksikkerhetskonferanse


Besatt av hudfarge

Onsdag 12. august fikk vi i NRK Dagsrevyen se en blanding av dårlig journalistikk og ideologi.

USAs president Donald Trump sa at demokratenes visepresidentkandidat Kamala Harris hadde vært «vemmelig mot Kavanaugh», mens en i Dagsrevyen bare kunne høre at hun «var vemmelig». Enten klippet NRK uttalelsen bevisst, eller så kopierte de CNN uten å kontrollere kilden.

Det viktigste var, fikk vi høre, at Harris er svart. Det er hun ikke, med mindre vi bruker det samme kriteriet som var gjeldende i Sør-Afrikas apartheidregime: Har du «svart» blod i årene, er du «coloured», altså «farget».

Harris’ mor er asiatisk. Faren, professor emeritus ved Stanford University, er fra Jamaica. Slik beskriver Donald J. Harris sin opprinnelse: «Røttene mine går tilbake til min farmor, etterkommer av Hamilton Brown, som er registrert som plantasjeeier og slaveeier.» Harris er ikke spesielt representativ for de svarte amerikanerne som siden 1619 opplever «systemisk rasisme», slik det nå sies. Men dette er irrelevant i identitetspolitikkens tid.

For undertegnede, som ifølge NRKs kriterier er svart (min mors familie fra Angola var i sin tid svarte slaveeiere), oppleves denne besettelsen av hudfarge som dypt rasistisk og nedlatende.

George Chabert, professor

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Elsparkesykler
  3. Trafikksikkerhet
  4. Rasisme
  5. Journalistikk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november