Debatt

Misforstår det norske kraftsystemet | Kjetil Lund

  • Kjetil Lund
    Kjetil Lund
    Vassdrags- og energidirektør
Vindkraft alene kan ikke drive et kraftsystem, men passer fint sammen med regulerbar vannkraft, skriver Kjetil Lund. På bildet: Fitjar på Vestlandet.

Ingen har tatt til orde for å erstatte vår eksisterende regulerbare vannkraft med vindkraft.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Terje Tvedt har 3. juni en kronikk i Aftenposten om det norske kraftsystemet. Den skjemmes dessverre av en rekke feil og misforståelser.

Tvedt skriver at alle fornuftige mennesker ville valgt vannkraft fremfor vindkraft fordi den er regulerbar, noe som er et «avgjørende konkurransefortrinn». Det er det lett å være enig i.

Men ingen har tatt til orde for å erstatte vår eksisterende regulerbare vannkraft med vindkraft. Diskusjonen handler om hvorvidt nye kraftinvesteringer i Norge skal skje i vannkraft eller vindkraft. Da blir bildet mer sammensatt.

vassdrags- og energidirektør, NVE

Viser til gammel rapport

Man må skille mellom regulerbar vannkraft og elvekraft, noe Tvedt ikke gjør. Mye av potensialet for ny vannkraft er elvekraft. Men elvekraften mangler regulerbarheten som Tvedt fremhever som en avgjørende kvalitet. Elvekraften leverer stort sett om våren og høsten, når vi har mye kraft fra før.

Tvedt skriver at ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er potensialet i småkraft hele 25 TWh (terrawattimer). Det er en gammel rapport fra 2004, og deler av dette er nå utbygd, mens andre prosjekter har fått avslag.

Flere enn 300 av konsesjonene NVE har tildelt, er ikke bygget ut. Det til tross for at småkraft får de samme subsidiene som vindkraft (elsertifikater). Småkraftverk er også unntatt fra grunnrenteskatt. Det økonomiske potensialet i småkraft er nok langt mer begrenset enn Tvedt antyder.

Store naturinngrep

Hva med stor regulerbar vannkraft? Fra naturens side har Norge potensial for mer stor vannkraft. Men da snakker vi fort om å gjenåpne vernede vassdrag eller gjøre utvidelser med store naturinngrep på eksisterende reguleringer.

Tvedt hevder at Norge har dårlige forutsetninger for vindkraft fordi vi har vannkraften. Han fremhever Tyskland og Danmark som vindkraftland. Men et norsk vindkraftanlegg har ca. 3700 brukstimer i snitt, mot 2200 timer og 3100 timer for tyske og danske anlegg. Den samlede produktivitetsforskjellen i norsk favør er formidabel. Norge har både vann- og vindressurser av toppkvalitet.

Mer vindkraft?

Bør vi da bygge ut mye mer vindkraft? Nei, ikke nødvendigvis. Norsk vindkraft er trolig den mest konkurransedyktige nye kraften i Europa i dag. Men også argumentene imot er tunge: Naturinngrep og folks motstand.

Vi bør uansett få et strengere konsesjonsregime. NVE har lagt frem en rekke forslag til et bedre konsesjonsregime med tydeligere krav. Vi har også argumentert for å vurdere modeller for eierskap og å skattlegge vindkraften hardere, for slik å sikre større inntekter nasjonalt og lokalt.

Lavere kraftpriser

Vindkraft alene kan ikke drive et kraftsystem, men passer fint sammen med regulerbar vannkraft. Vindkraften gir oss lavere kraftpriser. Det betyr lavere kostnader for norsk industri og husholdninger. Men det betyr også mindre inntekter til norske vannkraftprodusenter, som stort sett er offentlig eide.

Dette er viktige, men vanskelige diskusjoner for energilandet Norge. Temaet er komplekst, og det dreier seg om store verdier. Både slike som kan tallfestes, og slike som ikke kan tallfestes.

Diskusjoner om naturinngrep blir fort engasjerte. Desto viktigere er det at diskusjonene bygger på et noenlunde riktig faktagrunnlag og en noenlunde riktig forståelse av hvordan kraftsystemet vårt virker.

Les også

  1. Vannlandet som gikk over bekken etter vind | Terje Tvedt

  2. Klimaeliten forstår ikke vindkraftmotstanden | Lars H. Gulbrandsen

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Vindkraft
  2. Vannkraft
  3. NVE