Vi trenger ikke å hylle statuer, men vi trenger heller ikke å rive dem | Eivor Evenrud

  • Eivor Evenrud
Det er en enkel øvelse å finne folk fra fortiden med grusomme holdninger og avskyelige handlinger. Vi kan rope om dem så mye vi vil, men tiden de levde i, vil ikke høre oss. Jeg håper vi heller kan fortsette å stå sammen mot rasisme i vår egen tid, skriver Eivor Evenrud. Statuene av Winston Churchill og Ludvig Holberg er sentrale i debatten.

Landet er fullt av gammel historie som vi i dag aldri vil gjenta, heldigvis.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Bakgrunn for denne debatten: Mer enn 4000 personer har undertegnet et opprop om å rive statuen av Winston Churchill (Solli plass i Oslo) og Ludvig Holberg (utenfor Nationaltheatret).

Fortiden kommer aldri til å leve opp til 2020. Og 2020 hadde aldri hatt kunnskapen vi har i dag, om vi ikke kjente til fortiden.

Å tolke en helt annen tid og andres handlinger inn i vår egen tid vil nesten alltid gjøre oss selv moralsk og etisk overlegne.

Jeg er personlig ikke tilhenger av noen av sidene i den pågående debatten om statuene i Oslo.

Vi trenger ikke å hylle statuer, men vi trenger heller ikke å rive dem.

Landet er fullt av gammel historie som vi i dag aldri vil gjenta, heldigvis.

Fortiden rett i fleisen

Spist på Statholdergaarden? Navnet er etter stattholderen Gyldenløve som villig lot seg portrettere med slaver. Og ja, gaten er også etter ham.

Utenfor restauranten Statholdergaarden.

Vært i Vigelandsparken? Bevilgningene til parken ble økt i krigsårene fra 1940 til 1945.

I tillegg henvendte Vigeland seg i november 1942 til NS-ordfører Fritz Jenssen i Oslo med spørsmål om innkjøp av kanoer til bruk i skulpturparken.

Ved Monolitten i Vigelandsparken.

Tatt Nordlandsbanen? 13.000 sovjetiske personer ble tvunget til slavearbeid for NSB på Nordlandsbanen. Kong Olav åpnet banen.

Mye av fortiden treffer oss rett i fleisen hver eneste dag uten at vi nødvendigvis reflekterer særlig over det.

Holberg-statuen utenfor Nationaltheatret er for eksempel ikke Holbergs kunst, men Dyre Vaas.

Statuen av Ludvig Holberg foran Nationaltheatret. Statuen er laget av Dyre Vaa og ble avduket i 1939. Her er dikteren flankert av sine scenefigurer Henrik og Pernille.

Unngår å gjenta

Vi river ikke ned fordi fortiden ikke passer oss, vi lærer, endrer og unngår å gjenta.

Det er en lett øvelse å finne folk fra fortiden med grusomme holdninger og avskyelige handlinger. Vi kan rope om dem så mye vi vil, men tiden de levde i, vil ikke høre oss.

Jeg håper vi heller kan fortsette å stå sammen mot rasisme i vår egen tid og rope til folk som faktisk hører oss og kan holdes ansvarlig for holdninger og handlinger i 2020.

Vi må lese oss opp på fortiden og ta kampene i vår egen tid.

Les også

Krav om navneskifte på bydel i Bergen som er oppkalt etter slavehandler

Innlegget ble først publisert på Eivor Evenruds Facebook-side og er gjengitt her med tillatelse.