Debatt

Kort sagt, torsdag 5. september

  • Debattredaksjonen

Grøntområder på Ensjø. Oversvømmelse og rør. Sukkerbiten, Fotografihuset og Stortinget. Snikislamisering. Unge Venstre i skoledebatter. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det haster å få på plass grøntområder på Ensjø

Beboeraksjonen på Ensjø ønsker seg mer grønt, og de er utålmodige. Det har de all grunn til. Miljøpartiet De Grønne skal stå ved deres side gjennom kampen.

Tilgang til grøntområder er helt nødvendig for at folk skal trives. Derfor støtter jeg helhjertet beboeraksjonens ønske om å få på plass grøntområdene så raskt som mulig, og jeg er innstilt på å ta i bruk alle virkemidler som er til rådighet.

Planene for Ensjø ble laget i 2007. Målet var at området skal være ferdig utbygd i 2030. Jeg er enig med beboeraksjonen i at grøntområdene burde vært ferdigstilt mye tidligere, derfor har vi lenge jobbet for å få fortgang på utbyggingen. Jeg deler også frustrasjonen over at utviklere har gitt inntrykk av at grøntområder skal være på plass tidligere enn det som er reelt.

Flere har tatt til orde for at kommunen bør ekspropriere, noe jeg har sjekket grundig med kommunens jurister. De mener at en ekspropriasjon vil ta veldig mange år fordi det vil kreve både omregulering og ekspropriasjonsprosess. Det er altså ikke en god løsning.

Det anlegges mer grønt nå, men vi er langt fra å være i mål. Derfor skal vi fortsette å legge press på utbyggerne, og vi har satt full trøkk på arbeidet med å ferdigstille grøntdrag som kommunen har kontroll over. Tidsplanen er nå at det aller meste av grøntdragene i Ensjø-området vil være ferdig opparbeidet i 2022/2023, og vi skal fortsette å gjøre det vi kan for at de kommer på plass enda tidligere. Det er god grønn politikk, og det fortjener alle som bor på Ensjø.

Hanna Marcussen, byutviklingsbyråd i Oslo kommune (MDG)


For enkelt om rør i kommunene

Hvert eneste år blir mange nordmenn rammet av oversvømmelse fordi kommunens avløpsnett ikke klarer å ta unna regnet. Dette problemet vil bare bli større i årene som kommer, når klimaendringene fører til hyppigere styrtregn flere steder. Da blir det for enkelt å konkludere med at «kommunene må ordne opp i kommunenes rør», slik Aftenposten skriver på lederplass lørdag 31. august.

Problemet er mer komplekst enn som så. Kombinasjonen av villere og våtere vær og underdimensjonerte avløpsnett kan føre til skader for inntil 100 milliarder kroner de neste 40 årene, ifølge regjeringens overvannsutvalg.

Vi kan ikke forebygge alle disse skadene. Det ville kreve overinvestering i offentlig infrastruktur, og være like lite lønnsomt som å bygge veien så stor at det aldri blir kø. Men det vil helt sikkert lønne seg å gjøre mye mer for å forebygge enn vi gjør i dag.

God forebygging behøver ikke bety større rør. Det kan også være miljøskapende tiltak som å åpne opp bekker, kle vegger og tak med planter og lage naturlige reservoarer hvor regnvann kan samles opp.

Problemet er at det kan være vanskelig å identifisere de lønnsomme tiltakene, at ansvaret er fragmentert og at incentivene til å forebygge er for svake. Staten må ikke nødvendigvis åpne lommeboken på vidt gap, men det er behov for sterkere statlig koordinering og veiledning for å sikre at vi tar grep nå, i stedet for å måtte ta en enda større regning senere.

Helge Leiro Baastad, konsernsjef, Gjensidige Forsikring


Sukkerbiten, Fotografihuset og Stortinget

Det pågår en debatt om Fotografihuset og Sukkerbiten. Denne saken har en viktig økonomisk side. Fotografihuset har nemlig budsjettert med et årlig driftstilskudd fra staten og Oslo kommune på 25 millioner kroner.

I et intervju i Aftenposten 30. august hevder direktør Kjell Døvle Kalland i HAV Eiendom at Stortinget har bedt Regjeringen gå i dialog med Oslo kommune om et Fotografihus i Oslo. Det kan etterlate inntrykk av at finansieringen er sikret. Så enkelt er det ikke.

Kalland referer til en merknad fra kulturkomiteen i Stortinget. Merknader brukes i budsjettinnstillinger fra komiteer i Stortinget. En merknad er vanligvis uttrykk for at komiteen ikke prioriterer saken eller ikke har funnet midler til den. Dette burde Kalland vite. Og han burde vite at en stortingskomité er noe annet enn Stortinget.
I samme intervju sier Kalland at Oslo bystyre har vedtatt at de ønsker et fotografihus til Oslo. Dette er ikke korrekt. Oslo bystyre fikk seg forelagt et privat forslag om Fotografihuset og Oslo. Det ble ikke vedtatt. I stedet vedtok bystyret å be «byrådet om å ta initiativ til å opprette en dialog med staten om etablering av Fotografiets hus i Oslo ... i samarbeid med fagmiljøene».

Det er noe annet enn hva Kalland hevder. Så vidt vi erfarer, er det aldri kommet i gang en slik dialog.

Hans Petter Aas og Sverre Jervell, Sukkerbitens Venner


Islamisering utan «snik»

Snikislamisering er eit dårleg ord, for det er fire bokstavar for langt.

Islamifisering er ein prosess som no rullar vidare i eiga tyngd. Basis er den demografiske utviklinga. Aukande folkesetnad frå islamske land og kulturar fører med seg endringar i religion, sed og skikk. Med veksande posisjonar og vekt responderer demokratiet med ny og justert lovgjeving på mest alle samfunnsområde. Dei årlege verdskonferansane innan islam er lite omtalte i norsk presse. Eit døme: Organization of Islamic Cooperation (OIC) hadde toppmøte i Mekka i 2005. Dei tok for seg islamofobien i Europa, motviljen mot religionen, rettane til muslimske innvandrarar i ikkje-muslimske land, økonomi og samarbeid innan ummahen internasjonalt. Møtet vedtok i alt tjue «tilrådingar» (ønskjelister og krav), og av dei vart 17–18 implementerte på få år både i innanriks- og utanrikspolitikken i dei statane som er medlemer i EU, dvs. akseptert som brukspolitikk og ein del av gjengs offentleg tankegang.

Eit vell av ønskje og krav sig også inn i Noreg, kanskje umerkande frå dag til dag, men vert utvikla og tilpassa bit for bit.

Hallgrim Berg, Ål


Usanne påstander om egen skoledebatt

Rektoren ved Kongshavn videregående skole, Knut Jørgen Kopperud, skriver i et innlegg i Aftenposten at ungdomspolitikerne som deltok i skoledebatten på Kongshavn, oppfordret elevene til å røyke cannabis istedenfor å argumentere for en mer human ruspolitikk. Kopperud stemplet også debattantene som umodne. Jeg var debattant for Unge Venstre i debatten på Kongshavn, og jeg kjenner meg ikke igjen i hans beskrivelse.

Kopperud påstår at debattantene ikke argumenterte for en mer human ruspolitikk. Det stemmer ikke. I åpningsinnlegget mitt snakket jeg om at forbudspolitikken har ført til at politiet bruker ressurser på å jage rusmisbrukere rundt i Oslo og på å ta ungdommer som røyker hasj på en fest. Regulering av cannabis kan forhindre det. Senere i debatten holdt jeg et innlegg om Venstres rusreform, som skal hjelpe rusmisbrukere istedenfor å straffe dem.

Videre skriver Kopperud at ungdomspolitikerne oppfordret elevene til å røyke hasj. Det var absolutt ingen i panelet som oppfordret til å bryte loven. Det er både feil og provoserende, og det ødelegger ungdomspartienes rykte. At vi argumenterer for en mer rusliberal politikk, betyr ikke at vi oppfordrer folk til å røyke cannabis.

Han avslutter hele innlegget sitt med å kalle debattantene umodne. At den oppvoksende generasjonen tør å ha en debatt om en feilslått ruspolitikk, virker ganske modent for meg.

Magnus Bangum, styremedlem i Oslo Unge Venstre og debattant ved Kongshavn videregående skole

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Islam
  3. Unge Venstre