Debatt

CO2-avgift på kjøtt er ikke bærekraftig | Odd Magne Harstad og Ola Flaten

  • Odd Magne Harstad
    Professor emeritus NMBU
  • Ola Flaten
    Forsker NIBIO

Ca 70 prosent av storfekjøttet kommer fra melkekupopulasjonen, og CO2 -avgiften vil derfor også ramme melkeproduksjonen, skriver debattantene. Foto: Dan P. Neegaard

En slik avgift vil medføre at vi må importere mer mat og dermed beslaglegge knappe vann- og arealressurser utenlands.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samfunnsøkonom Haakon Riekeles, Civita, foreslår CO₂-avgift på kjøtt for å redusere etterspørselen og produksjonen av kjøtt med siktemål å minske klimaavtrykket (Aftenposten 20. august).

Dette er ikke noe nytt. Grønn skattekommisjon foreslo det samme (2015). Forslaget har imidlertid ikke fått gjennomslag hos politikerne. Et stort flertall på Stortinget har med rette slått fast at klimagasser fra de biologiske prosessene ikke skal avgiftsbelegges.

CO₂-avgift på kjøtt svekker bærekraften i norsk matproduksjon og vil neppe ha positiv effekt på klimaet.

Odd Magne Harstad er professor emeritus ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

Rammer melkeproduksjonen

I Riekeles’ forslag skal kjøtt fra storfe og sau straffes svært hardt. Ca 70 prosent av storfekjøttet kommer fra melkekupopulasjonen, og CO2 -avgiften vil derfor også ramme melkeproduksjonen. I dag står sau og storfe for ca. halvparten av den landbaserte matproduksjonen.

Dette er naturlig fordi to tredjedeler av det dyrkede arealet blir brukt til gressproduksjon. I tillegg kommer beite i utmark. Det er bare småfe og storfe som kan foredle disse fôrressursene til høyverdige matvarer som melk og kjøtt.

En CO₂ -avgift vil vingeklippe disse produksjonene. Vi må importere mer mat og dermed beslaglegge knappe vann- og arealressurser utenlands.

Ola Flaten er forsker ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Foto: Erling Fløistad/NIBIO bildearkiv

Inn- og utmark vil gro igjen

Å bytte ut kjøtt og melk produsert hovedsakelig på norske arealer uten alternativ anvendelse med import, er ikke bærekraftig.

Biologisk mangfold har stor betydning for matproduksjonen, nylig understreket av FNs naturpanel.

Den foreslåtte CO₂-avgiften vil bety færre storfe og sau og dermed minske behovet for gress- og beiteareal. Store arealer på inn- og utmark blir overflødige, og de vil etter hvert gro igjen og svekke det biologiske mangfoldet.

Dette er vanhevd av arealressursene og er i strid med anbefalingene i den nylig fremlagte FN-rapporten om klimaendringer og landarealer.

Les også

En tredjedel av utslippene kommer fra matproduksjon. Etterpå kaster vi 25–30 prosent av maten.

Karbonbinding i jord

CO2-avgift på kjøtt er av flere årsaker ikke godt for klimaet. Effekten av å erstatte kortreist mat med langreist mat på de globale utslippene av klimagasser, er ikke opplagt.

Riekeles legger stor vekt på karbonbinding i jord som klimatiltak, med rette. Han uttrykker det slik « Hvis man lykkes med det, kan jordbruket generelt, og beitedrift spesielt, bli en del av klimaløsningen» (Nationen, 27. august).

Her har Riekeles en utfordring: Hvordan oppnå mer karbonbinding i jorden gjennom økt beitedrift når hovedhensikten med CO₂-avgiften er det motsatte, nemlig å avvikle beitedyrene? Sau, geit og storfe spiller en avgjørende rolle for å holde landskapet åpent, og det vil også bidra til å begrense oppvarmingen gjennom mer refleksjon av innstrålingen fra sola.

Svekker bærekraften i norsk matproduksjon

Landbruket har inngått en forpliktende avtale med staten om betydelige utslippskutt. Målrettede tiltak som vil redusere klimaavtrykket for alle grupper av matvarer samtidig som en høy og bærekraftig matproduksjon sikres, er en langt bedre strategi enn en CO₂-avgift på kjøtt som vil svekke bærekraften i norsk matproduksjon.

  • Les også:
  1. Les også

    Hva bør vi egentlig spise? Bærekraft og helse kan komme på kollisjonskurs | Risvik, Kirkhus og Grini

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kjøtt
  2. Bærekraft
  3. CO2
  4. Klima og miljø

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Å kutte ut kjøtt fra norske husdyr løser ikke klimaproblemet

  2. DEBATT

    Klimahensyn er ikke en god grunn til å velge bort norsk, rødt kjøtt

  3. DEBATT

    Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt

  4. KOMMENTAR

    EAT-dietten er ikke bærekraftig – i Norge

  5. NORGE

    Slik skal landbruket bli miljøvennlig

  6. DEBATT

    Det er ingen tvil om at kjøttet er verst