Urfolk vil trolig bli hardest rammet av koronapandemien | Svenn-Erik Mamelund
Urfolk er spesielt sårbare, men årsakene er lite forsket på.
Urfolk er svært utsatt for alvorlig sykdom ved sesonginfluensa og pandemisk influensa. Under spanskesyken for 102 år siden døde opptil 90 prosent av innbyggerne i enkelte isolerte urfolkssamfunn i Alaska.
Nå kan historien dessverre gjenta seg.
Influensa er en sykdom hvor sykelighets- og dødelighetsbyrden ikke er jevnt fordelt. I tillegg til risikogrupper slik som høyrisiko aldersgrupper og de som er syke fra før av, er urfolk verden over svært utsatt for alvorlig influensasykdom, både for 100 år siden og i dag.
Urfolk er trolig også svært sårbare under koronapandemien.
Hvorfor er urfolk sårbare?
Jeg har forsket på influensaepidemier og pandemier i 25 år og har vært særlig opptatt av hvorfor isolerte urfolk har vært så utsatt for alvorlig sykdom under influensautbrudd.
I 1918 hadde for eksempel maoriene på New Zealand og samene i Norge henholdsvis syv og fire til seks ganger høyere dødelighet av spanskesyken enn majoritetsbefolkningen.
Samene i Skandinavia er ikke en spesielt sårbar gruppe for influensa i dag, men årsakene til at urfolk ellers i verden fortsatt er svært utsatte, er komplekse, dårlig forstått og er et område det forskes lite på.
En av grunnene til dette er at forskere innen genetikk, samfunnsfag og epidemiologi sjelden samarbeider, og at forskningen på urfolk i for eksempel Nord-Amerika sjelden sees i sammenheng med lignende forskning på urfolk i Australia, på New Zealand og på Stillehavsøyene.
Medisinske faktorer
Under svineinfluensaen i 2009 hadde urfolk i Nord-Amerika, Oseania og på Stillehavsøyene tre til åtte ganger høyere dødelighet enn majoritetsbefolkningen.
Denne forskjellen ble delvis forklart av to til syv ganger høyere grad av sårbarhetsfaktorer som astma, kols, ekstrem fedme, diabetes og flere svangerskap i ung alder.
Andre forklaringer på dødelighetsforskjellene, som ikke ble like godt dokumentert, var faktorer som økte eksponeringen for smitte. Eksempler på dette er trangboddhet, familiestørrelse og fattigdom, tilgang til helsekunnskap og helsetjenester og genetisk sårbarhet.
Kolonihistorie og diskriminering kan også ha påvirket faktorer som gir økt eksponering for smitte, større sårbarhet og dårligere tilgang til helsetjenester.
Svært bekymret for korona
I dag er urfolk i Nord-Amerika og i Australia anbefalt influensavaksinering, men lav vaksinasjonsdekning kan bidra til å forklare hvorfor urfolk her fortsatt er svært utsatt for sesonginfluensa.
At så mange urfolk også historisk har bodd svært isolert, kan også ha gitt dem mindre eksponering for influensavirus og dermed mindre opparbeidet immunitet.
I det siste er det kommet flere nyheter om at urfolk i Nord-Amerika og i Sør-Amerika er svært bekymret for at koronapandemien skal nå deres utsatte og ofte isolerte samfunn.
Strategien som brukes for å beskytte seg, er den samme som i resten av verden: Man trekker seg tilbake og forsøker å stenge pandemien ute. Men hvor lenge vil denne strategien virke, og hva vil skje når sykdommen til slutt likevel sprer seg her?
- Koronasmitten: Har nådd urfolk i Amazonas
Sårbarheten må tas på alvor
I 1918 var isolasjon både en forbannelse og en velsignelse. I Alaska døde 8 prosent av innbyggerne, de fleste tilhørte ulike urfolksgrupper. Alaskas indre deler og villmark beskyttet innbyggerne og en av fem fikk aldri sykdommen.
Men på Alaskas Seward-halvøy var de ikke like heldige. Her brakte det siste skipet før isen la seg sykdommen inn. Aller verst gikk det ut over Brevig, hvor 72 av 80 døde:
Alle de minste barna og alle de voksne døde, mens kun en håndfull barn mellom fem og 14 år overlevde.
For å unngå en katastrofe i urfolkssamfunn under koronapandemien, hvor ingen har immunitet, eller ved nye influensapandemier som vi vet vil komme, må urfolks komplekse sårbarhet tas på alvor.
Vi trenger derfor mer forskning hvor biologer møter samfunnsforskere på tvers av kontinentene, og hvor biologer tar inn betydningen av historiske, sosiale og geografiske faktorer, mens samfunnsviterne åpner opp for at genetiske faktorer kan bety noe i tillegg til det sosiale.
