Debatt

Monsterskole på Nesodden? | Marie Lund Alveberg og Mari Bjørnsdotter Vinjar

  • Marie Lund Alveberg
    Kandidat, Nesodden SV
  • Mari Bjørnsdotter Vinjar
    Kandidat, Nesodden SV
Kommunestyret i Nesodden kommune vedtok i desember 2018 at de ønsker å se nærmere på Nesoddens skolestruktur. Arkivbildet viser Nesoddtangen skole.

Å sende døtrene våre til en ungdomsskole med 800–1000 andre tenåringer er ingen god løsning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det kjennes ut som om vi står ved et avgjørende veiskille på Nesodden denne våren. Som kommende lokalpolitikere for SV, som lærere og som foreldre til barn på Nesoddtangen skole, mener vi at vi trenger en skolestruktur som tar Nesoddens unike grendekultur, lokalsamfunnene, lærerne og ikke minst elevene på alvor.

Har politikerne pr. i dag et robust nok grunnlag til å avgjøre fremtidens skolestruktur på Nesodden?

Et av forslagene i rapporten om ny skolestruktur, er å lage en monsterskole på Skoklefallsletta med over 1000 elever. Forslaget kan sees som en del av en bredere, nasjonal skolepolitisk trend, hvor politikerne i byene ønsker å dra nytte av økonomiske og pedagogiske stordriftsfordeler. Nesodden er ikke en by, likevel foreslås det at vi kan slå sammen alle ungdomsskolene på halvøya til én. En slik skole vil få 12 klasser på hvert trinn.

Til deg som har en tenåring eller to hjemme: Prøv å se for deg hvordan det ville være å samle 1000 av den typen på ett sted!

Les også

Elever så porno på skolens Chromebook

Klikkultur og gjengdannelser

Anbefalingen i rapporten heller riktignok mot «bare» å slå sammen to av ungdomsskolene, til en skole med 810 elever. I rapporten står det at skolestørrelse «kan virke inn som en faktor for kvaliteten når størrelsen sees i lys av andre forhold». Det står ingenting om hvordan kommunen tenker å møte slike utfordringer. Det er få, om ingen, konsekvensanalyser rettet mot faglige eller sosialpedagogiske behov, rekruttering, tilrettelegging for lang reisevei og så videre.

Dette er etter vårt syn ikke et godt nok grunnlag å ta så store beslutninger på.

Forskning peker på hvordan storskoler kan føre til sosiale miljøer preget av klikkultur og gjengdannelser. I et slikt miljø vil sårbar ungdom kunne finne det vanskelig å navigere, og vil enklere kunne bli utsatt for utestenging og mobbing, for å nevne noe. Som foreldre ønsker vi at barna våre skal møte et ungdomsskoleapparat som innbyr til trygghet, motivasjon og gode relasjoner.

Å sende døtrene våre til en ungdomsskole med 800–1000 andre tenåringer er ingen god løsning. Når vi vet at ungdomsmiljøet på Nesodden er mer preget av rusbruk enn andre steder i landet, da må vi kunne forvente at administrasjonen og politikerne tenker nøye over hva slags konsekvenser en storskole kan få på kort og på lang sikt.

Les også

Stemmer måten vi snakker om psykiske belastninger på overens med hvordan de unge faktisk har det?

Politikere må lytte

Det er mange positive sider ved å tenke helhetlig om fremtiden for Nesoddskolen. Det er flere skoler som har behov for betydelige oppgraderinger. Om utbyggingstakten blir slik som det sittende kommunestyret har lagt opp til, vil det også bli en stor befolkningsvekst på Nesodden.

Lærere, elever og Foreldreutvalget på halvøya vår trekker frem det trygge skolemiljøet og de gode relasjonene som det mest positive ved nærskolene sine. Vi ønsker å beholde og utvikle dette særtrekket ved Nesoddskolen. La ungdom på Nesodden få fortsette å oppleve lokal forankring til skolen sin i et trygt nærmiljø!

Vi politikere må lytte til dem vi er valgt for å representere. Derfor håper vi at mange har skrevet høringsuttalelser i denne saken, og at politikerne i det sittende kommunestyret lytter til de innspillene som kommer inn.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Skole og utdanning
  3. Nesodden