Hvorfor vet vi så lite om hva som er gode kontorløsninger? | Harald Nikolaisen
Vi er 1,7 millioner nordmenn som jobber på kontor. Hvorfor vet vi da fortsatt for lite om hvordan vi skal lage gode kontorløsninger?
Vi er 1,7 millioner nordmenn som jobber på kontor. Hvorfor vet vi da fortsatt for lite om hvordan vi skal lage gode kontorløsninger?
Hva gjør kontoret til en god arbeidsplass? Spennende arbeidsoppgaver og gode kolleger, helt klart. Men også de fysiske løsningene spiller en stor rolle.
Har du eget kontor, deler du med en kollega, eller sitter du i åpent landskap? Er det stort eller lite? Kan du veksle mellom flere ulike løsninger? Har du utsikt? Er det god ventilasjon? Mye støy? Fungerer det tekniske? Har du innflytelse på hvordan du skal jobbe, og med hva?
En rekke faktorer som dette er med på å avgjøre om en den valgte kontorløsningen oppfattes som god. Problemet er at vi vet for lite om dette.
Store mangler
Det kommer frem i en kartlegging en forskergruppe ved Høgskulen på Vestlandet nå har gjennomført. Gruppen har systematisk gjennomgått all empirisk forskning som er blitt gjort på kontorløsninger. Dette er den første gjennomgangen av sitt slag i verden. Etter å ha kartlagt 257 studier er konklusjonen tydelig: Forskningen har store mangler.
Mange av studiene av åpne landskap sier lite om størrelse, utforming eller andre detaljer. Det er relativt få studier på fleksible kontorer der man kan bytte mellom ulike løsninger, og enda færre på cellekontor. En stor del av studiene sier heller ikke noe om hvilke yrkesgrupper som jobber på kontoret, og dermed ikke noe om hvilke behov de har.
Kontorlandskap fører til høyere sykefravær
To av tre på kontor
18 av de 37 studiene som undersøker støy i åpne landskap, har ikke testet effekten av støy i et faktisk landskap, men i et laboratorium med hodetelefoner. Det er lite forskning på endringsprosesser fra én løsning til en annen. Det samme gjelder hvordan ledere kan bruke kontorlokalene til å utvikle organisasjonen sin.
Denne mangelen på innsikt angår mange. Vi er 1,7 millioner nordmenn som jobber på et kontor, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det vil si to av tre yrkesaktive. 1,1 millioner er på kontoret mer enn halvparten av arbeidstiden.
For Statsbygg er kartleggingen viktig fordi vi skal gi statlige virksomheter råd om hvordan de best kan utforme lokalene sine. Da trenger vi mest mulig og best mulig kunnskap. Derfor har Statsbygg også støttet arbeidet ved Høgskulen på Vestlandet.
Mer forskning
Men kartleggingen er også viktig av en annen grunn. Den viser at enkelte forskningsfunn ikke kan brukes som argument for at én kontorløsning alltid er god og andre løsninger alltid er dårlige. Til det har forskningen for store mangler. Likevel har denne typen argumenter dessverre preget debatten frem til nå, som oftest for å bevise at det er bedre med eget kontor enn åpent landskap og andre fleksible løsninger.
Et lyspunkt ved kartleggingen er at det blir mer og mer forskning på kontorløsninger. Nå som vi vet hva vi må få mer kunnskap om, vil Statsbygg fortsette å jobbe for kunnskap på dette feltet. Bare slik kan vi gjøre kontorene våre til enda bedre arbeidsplasser.
Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Les også: Oddvar Skjæveland og Frode Thuen: Cellekontor eller kontorlandskap? Dette sier forskningen om hva som er best
