Debatt

Skolen trenger mer demokrati, ikke mer terapi | Tore Dag Bøe og Dag Nome

  • Tore Dag Bøe
    Førsteamanuensis, psykososial helse, Universitetet i Agder
  • Dag Øystein Nome
    Førsteamanuensis, pedagogikk, Universitetet i Agder

Når læreren og elevene jobber med fag som matematikk, samfunnsfag, norsk og kroppsøving, øver de også på å bearbeide motstand, stå i konflikter og finne sin plass som uerstattelige deltagere i et fellesskap, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Skolen bør invitere elevene til å rette blikket utover mot verden rundt seg, og ikke innover mot seg selv og sitt indre liv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Folkehelse og livsmestring skal være et nytt kjerneelement i de nye læreplanene som innføres i skolen høsten 2020. Konsekvensen er at psykisk helse settes på timeplanen.

Janne Lund, stipendiat ved Universitetet i Agder, spør i en kronikk i Aftenposten nylig om vektleggingen av psykisk helse er en del av problemet og ikke løsningen for unge mennesker.

Les også

Nei, vi må ikke snakke om det | Janne Lund

En vektlegging av psykisk helse i skolen kan føre til at en rekke vanlige utfordringer i livet blir psykologisert og individualisert.

Problemer som hører hjemme der ute mellom folk, gjøres til problemer her inne i min psyke, i mine tanker og følelser. Spørsmål om relasjoner, fellesskap og tilhørighet gjøres om til spørsmål om den enkeltes psykologiske mestringsstrategier.

En demokratisk utfordring

En av skolens viktige oppgaver er å være en arena for demokrati og medborgerskap.

Ifølge utdanningsteoretikeren Gert Biesta betyr det at den enkelte elev skal få anledning til å delta i fellesskapet uten å bli overkjørt, men også uten å overkjøre andre. Dette er demokrati i praksis.

Det innebærer at den enkeltes stemme gjør en forskjell. Men den enkeltes ønsker og behov vil ikke alltid kunne bli realisert. I et demokratisk fellesskap kan vi ytre våre ønsker og behov, men samtidig må vi være villige til å sette dem til side av hensynet til andre.

Dette er ikke en psykologisk utfordring, men en demokratisk utfordring til fellesskapet.

Snakket om i et psykisk helsespråk

Slike demokratiske forhandlinger foregår hele tiden i skolen. En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å våge å stå i slike vanskelige situasjoner. Dette er livsmestring og øvelse i demokrati.

Oppmerksomheten omkring psykisk helse i skolen kan medføre at flere livsutfordringer blir snakket om i et psykisk helsespråk. Da blir gjerne også utfordringene opplevd som psykiske helseproblemer og ikke samfunnsutfordringer.

Konsekvensen kan være at jo mer en setter psykisk helse på dagsordenen, jo verre blir den psykiske helsen. Og i neste instans kan det skape et økt behov for helsefaglige og psykologiske programmer og profesjoner i skolen.

Lærere og elever gjøres med det inkompetente. De blir ikke lenger de rette aktørene til å håndtere skolehverdagens faglige og sosiale utfordringer.

Les også

Forsker ber mediene skrive mindre om unges psykiske helseplager. – Jeg lurer på om det er blitt kult å ha det vanskelig

Mer om pedagogikk og demokrati

Vi mener gode læreres yrkesutøvelse er nok for å nå fagfornyelsens mål om livsmestring.

Når læreren og elevene jobber med fag som matematikk, samfunnsfag, norsk og kroppsøving, øver de også på å bearbeide motstand, stå i konflikter og finne sin plass som uerstattelige deltagere i et fellesskap.

Det skjer ikke i møte med elevenes indre, men i møte med andre elever og lærere. Slike møter bør handle mer om pedagogikk og demokrati og mindre om psykologi og terapi.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Psykisk helse
  3. Skole og utdanning
  4. Pedagogikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. Går det bra?

  2. KOMMENTAR

    Tenk å gjøre det dårlig i livsmestring på skolen

  3. KRONIKK

    Nei, vi må ikke snakke om ungdom og psykisk helse

  4. DEBATT

    Fokuset på unge menneskers psykiske helse kan være konstruktivt

  5. DEBATT

    Jeg står sammen med lærere etter det grusomme drapet i Frankrike

  6. KOMMENTAR

    «Elevene har allerede ansvar for egen læring, nå skal de få ansvar for egen psykiske helse»