Debatt

Kort sagt, mandag 13. desember

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Mangfold. Jernbane. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mangfold er ikke et moteord

Aftenpostens kommentator Frank Rossavik omtaler mangfold som et «moteord». I realiteten er mangfold en selvsagt del av vårt samfunn. Mangfoldet skapes blant annet av mennesker med ulik etnisk bakgrunn, seksuell legning og funksjonsevne.

Rådet for flerkulturelle minoriteter i Oslo er et medvirkningsforum for byrådet og bystyret i saker som angår mennesker med flerkulturell minoritetsbakgrunn i Oslo. Å omtale mangfold som et moteord oppfattes som et angrep på rådet og alle som jobber for et inkluderende samfunn.

Mange har vanskelig for å erkjenne at Norge har en problematisk historie når det gjelder mangfold og inkludering. Rossavik er en av dem.

Vi kan ikke lukke øynene for at det er et strukturelt problem at folk blir diskriminert og hetset for hvem de er, hvilken bakgrunn de har, eller hvordan de ser ut. Dette vet vi fra forskning, statistikk og historien om fornorskingspolitikken rettet mot urfolk og nasjonale minoriteter. Rossavik forsøker å gjøre diskriminering til en følelse og et individuelt ansvar og unnlater å omtale det som det det er, et strukturelt samfunnsproblem.

Diskriminering er en hard realitet for mange. Undersøkelser viser at 10 prosent av befolkningen ​har vært utsatt for hatefulle ytringer. Minoriteter er mer utsatt.

39 prosent av innvandrere og 47 prosent av norskfødte med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering. ​Folk utsettes for trakassering fordi de går med kofte eller snakker samisk. Dette er fakta som Rossavik bør se to ganger på før han ironisk og provoserende omtaler diskrimineringen av minoriteter som noe som bare skjedde i Hitlers Tyskland.

Det han skriver, er et perspektivløst angrep på alle oss som har opplevd rasisme og hatkriminalitet i vår hverdag.

Ann-Elise Finbog, medlem, rådet for flerkulturelle minoriteter, Oslo kommune


Bane Nor holder Oslo for narr

Aftenposten skrev nylig på lederplass at Bane Nor må ansvarliggjøres. I motsetning til avisen mener vi at prosjektet i Brynsbakken i Oslo ikke er årsaken, men et resultat av måten Bane Nor forvalter sitt ansvar på og av fraværet av en bærekraftig løsning for jernbanen gjennom Gamle Oslo.

Dagens tilnærming forutsetter riving av verneverdige hus på Vålerenga. Den ser tog gjennom bakgårdene i Gamlebyen som en varig løsning!

Med økt utbygging øker også planleggingskonfliktene. Svaret må ligge i utbyggere som ser helheten i sitt samfunnsoppdrag. Dessverre ser vi det motsatte. Bane Nor fokuserer kun på snevre jernbanehensyn. Etter press vedtok Oslo bystyre en plan for Brynsbakken som ingen ønsket. Resultatet ble 79 klager. Mens klagene ennå behandles, kjøper Bane Nor opp hus de vil rive.

At tidsplanen ikke går i hop, ble påpekt allerede under planbehandlingen. Likevel hevder prosjektdirektør Bettina Sandvin i et innlegg i Aftenposten at det er klagebehandlingen som utsetter prosjektet.

Bane Nor holder Oslo for narr. Bystyret må oppheve reguleringsplanen, og staten må sikre at Bane Nor etterlever sitt samfunnsansvar. Både de togreisende og Oslo øst fortjener bedre enn dette.

Hege Høsøien, Mirjam Berg Abrahamsen og Trond Bølviken, Vålerenga vel


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Mangfold
  3. Tog