Byråkratiet etter dødsfall skal bli enklere

  • Bjørn Arild Gram
Kirsten Sandberg Natvigs beskrivelse av en vanskelig tid etter mannens bortgang er et viktig innspill i arbeidet vårt, skriver kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Etterlatte skal slippe å måtte forholde seg til en mengde ulike nettsteder for å få utført det de skal.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kirsten Sandberg Natvig beskriver i Aftenposten kaoset som oppsto etter at mannen hennes døde. Hun er dessverre ikke alene om denne opplevelsen.

Dette kaoset vil regjeringen gjøre noe med. I samarbeid med blant andre næringslivet og KS (kommunesektorens interesseorganisasjon) jobber vi med å utvikle sammenhengende digitale tjenester som skal forenkle kompliserte og ofte papirbaserte prosesser ved dødsfall.

Vanskelig å finne informasjon

Årlig dør om lag 40.000 mennesker i Norge. Veldig mange pårørende har lignende opplevelser som det Kirsten Sandberg Natvig beskriver i sitt sterke innlegg.

Når vi opplever dødsfall i familien, har vi mer enn nok med vår egen sorgprosess og å ta vare på hverandre. Samtidig er det mange praktiske ting som må løses. Men det er vanskelig å finne informasjon. Den samme informasjonen må oppgis flere ganger, og den etterlatte opplever stress og usikkerhet. Dette er naturligvis belastende midt i sorgen.

Vi jobber med å finne ut hvordan vi skal løse alle flokene som de etterlatte sliter med

I digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, som ble lagt frem i 2019, er livshendelsen «dødsfall og arv» en prioritert oppgave. Her jobbes det med å finne ut hvilke behov og utfordringer de etterlatte har, og hvilke systemer og juridiske floker det må løses opp i.

Digitalisering og deling av data

Digitaliseringsdirektoratet har snakket med over 100 etterlatte og nærmere 60 aktører som de etterlatte ofte må forholde seg til. Innsiktsarbeidet bekrefter den krevende situasjonen Natvig beskriver. Nå jobber vi med å finne ut hvordan vi skal løse alle flokene som de etterlatte sliter med.

I fjor høst startet arbeidet med å velge ut hvilke av de 71 definerte brukerbehovene som skal prioriteres.

Et av de første prosjektene vi er i gang med, er digitale løsninger for det økonomiske oppgjøret etter dødsfall.

Her samarbeider Digitaliseringsdirektoratet, Brønnøysundregistrene, domstolene, finansnæringen, Skatteetaten, Kartverket og Statens vegvesen.

Målet er å forenkle skifteprosessen etter dødsfall – gjennom digitalisering og deling av data mellom de ulike aktørene.

Mest mulig skal skje automatisk – eller med minst mulig krav om medvirkning fra etterlatte. Vi har ambisjoner om å ha en pilot i drift første kvartal neste år.

Tjenestene må henge sammen

Når noen dør, må de etterlatte forholde seg til en rekke aktører. Dette er blant annet politiet, gravferdsmyndighetene, Skatteetaten, Nav, Statens vegvesen, kommunen, Kartverket, banker og forsikringsselskaper, begravelsesbyråer, Den norske kirke og mange flere – ofte også frivillige organisasjoner og andre livssynssamfunn.

Mens etater, kommuner og andre aktører tidligere ofte digitaliserte og forenklet sine tjenester enkeltvis og hver for seg, krever arbeidet med kompliserte livshendelser at vi må samarbeide og samhandle for å lykkes.

Målet er at alle skjemaene, tjenestene og hendelsene skal oppleves enhetlige og sammenhengende

Når vi tar brukernes behov på alvor, må vi lage tjenester som henger sammen, uavhengig av om det er kommune eller stat som leverer tjenestene.

I andre tilfeller er det nødvendig at de etterlatte sender inn ønsker og opplysninger. Da skal de ha mulighet til å gjøre det digitalt, slik som digital gravferdsmelding, som allerede er under utvikling.

Målet er at alle skjemaene, tjenestene og hendelsene skal oppleves enhetlige og sammenhengende.

Det er også viktig å understreke at dette ikke bare handler om digitalisering. Målet er at både digitale og ikke-digitale møter med offentlig, privat og frivillig sektor skal oppleves gode og sammenhengende.

Det handler om mennesker

At så mange aktører må samhandle på tvers av etatsgrenser, forvaltningsnivåer og offentlig, privat og frivillig sektor, gjør at arbeidet nødvendigvis tar litt tid. Det kan også være nødvendig med endringer i lover og forskrifter på enkelte områder.

Regjeringen jobber blant annet med forslag til endringer i arveloven som skal muliggjøre digitale løsninger for det økonomiske oppgjøret etter dødsfall.

Å samle god informasjon på klart språk for hele livshendelsen er helt avgjørende – og noe av det vi håper å få på plass først.

Etterlatte skal slippe å måtte forholde seg til en mengde ulike nettsteder for å få utført det de skal. Og de skal finne svar på spørsmålene alle stiller seg når slike alvorlige livshendelser inntreffer.

Etterlatte skal slippe å måtte forholde seg til en mengde ulike nettsteder for å få utført det de skal

Digitalisering handler om mennesker – og om å møte mennesker der de er i livet.

I samarbeid med de ulike aktørene – og med brukernes behov i sentrum – skal vi lage enklere og mer sammenhengende tjenester. Slik skal at innbyggerne få den hjelpen og støtten de trenger i en vanskelig livssituasjon.

Kirsten Sandberg Natvigs beskrivelse av en vanskelig tid etter mannens bortgang er et viktig innspill i arbeidet vårt.