Det pågår en ekstrem segregering i Osloskolen. Nå er det på tide å ta grep.
Karakterbasert opptak er det mest ufrie systemet vi har.
Det er ingenting med dagens opptakssystem til videregående skole som er fritt. Det gir ikke like muligheter for alle elever. Det gir heller ikke et godt skoletilbud hverken for Oslos sterkeste eller svakeste elever.
De politikerne som må svare for seg i debatten om inntaksordning, er ikke de av oss som foreslår nye inntaksmodeller som vil gjøre noe med problemet. Det er partiene som forsvarer dagens situasjon, og den ekstreme segregeringen som pågår.
Ekstreme forskjeller i Oslo
Sammenhengen mellom karakterpoengene du har som elev og utdanningsnivået til foreldrene dine, er slående. I snitt ligger elevene som har foreldre med lang høyere utdanning på 4,78 i snitt.
For elever som kun har foreldre som har tatt grunnskolen eller ikke fullført utdanningen, er snittet 3,7. Det er altså en hel karakter i forskjell mellom elever som har foreldre med høy utdanning og de som ikke har det.
Hvis du er en skoleelev i Oslo som går ut av ungdomsskolen med under 4,0 i snitt, har du bare muligheten til å velge seks av 22 skoler med studiespesialisering.
Kun én av skolene ligger på vestsiden av byen, alle de andre ligger på østkanten. Også skolemotivasjonen på de ulike skolene skildrer ekstreme forskjeller. På Hellerud videregående skole fullfører kun 53 prosent av elevene, mot 95,1 prosent på Oslo katedralskole.
Likevel er det noen som påstår at et karakterbasert opptak til videregående utdanning er et fritt system. I realiteten er det det mest ufrie systemet vi har.
Inntakssystemet jobber mot elevene
Mange ting er blitt prøvd ut med mål om å løse de ekstreme forskjellene mellom skolene i Oslo. Sannheten er at de gjør liten nytte når inntakssystemet i seg selv jobber mot dem.
Et rent karakterbasert inntak fører til at elevene med høyest snitt, best forutsetninger for å lykkes og foreldre med høyest utdanning samles på egne skoler, og elevene med lavest motivasjon, størst utfordringer på skolen og foreldre med lav eller ingen utdanning på de andre.
I helgen vedtok Oslo Arbeiderparti en ny inntaksmodell til videregående – mulighetsmodellen.
Det nye systemet gir alle elever i Oslo like muligheter til en god utdanning og muligheten til å søke på den skolen de ønsker seg. Inntaksmodellen kombinerer karakterbasert inntak med nivåfordeling. Det betyr at 50 prosent av inntaket til en skole skjer som i dag, basert på karakterpoengene.
Den andre halvdelen av inntaket skjer gjennom nivåfordeling. Elevene i Oslo fordeles i fem grupper basert på karakterpoengene sine. De høyeste i gruppe 1, de laveste i gruppe 5. Fra hver av gruppene velges de 20 prosent elevene med høyest poeng innad i gruppen.
Karakterbasert opptak er en dårlig løsning
Hva fører denne modellen til? Jo, hvis du er en elev som ikke har høyt nok snitt til å komme inn på den skolen du ønsker deg gjennom karakterinntak, har du fortsatt muligheten til å søke og komme inn.
For en elev med under 4,0 i snitt går du fra å ikke ha mulighete til å søke på 16 av Oslos videregående skoler, til å kunne søke og ha muligheten til å komme inn på dem alle.
Mulighetsmodellen er ikke perfekt. Det er ingen grunn til å legge skjul på det. Men den er mer rettferdig enn dagens system. Over tid kan også modellen bidra til å dempe de ekstreme forskjellene mellom skolene, fordi elevene kommer inn med ulik karakterbakgrunn.
Jeg tar gjerne en politisk debatt om hvordan vi kan gjøre mulighetsmodellen enda bedre. Men da må de andre partiene først erkjenne at dagens løsning – karakterbasert opptak til videregående i Oslo – er den dårligste løsningen for alle.
Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.
Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.
